På tur i nasjonalparken

Taman Negara Pulau Penang, eller Penang national park, ligger på nordvestenden av øya ca 15 minutters kjøretur fra der vi bor. Parken er ikke så stor, det er den minste nasjonalparken i verden, men den har en del vekster og dyr som ikke finnes i noen av de andre nasjoanlparkene i Malaysia. Som f.eks. Mangrover, strender som skilpadder legger egg på, våtmarker og korallrev. Området hvor parken begynner er fullt av  folk, brygger, fiskebåter, salgboder med mat og en bod hvor man må registrere seg før man går inn. Men ikke at man kommer ut igjen. I begynnelsen er stien bred og stenbelagt og det er tydelig at her går de som har pensko og bare skal ta en bitteliten spasertur. Vi fortsatte imidlertid og menneskene ble færre og stien ble mer og mer kronglete og trang. Den stien vi valgte går langs vannet så den er ikke bratt hverken opp eller ned, men bare veldig kronglete med røtter og store steiner og innimellom nedom noen sandstrender. Men det var gøy å gå, det ble aldri ensformig og aldri for varmt. Det var overskyet i dag og det blåste ganske mye - men det var nok uansett rundt 30 grader. Begynner å bli så vant til det at det nesten kjennes kaldt ut:-). Endepunktet på den ruten vi tok er en strand som heter Teluk Duyung men som kalles Monkey beach - fordi det er så mange aper der. Man kan ikke legge fra seg sekker, mat eller flasker - da er apene der med en gang og rapper det. Stranden var helt nydelig - lang, hvit og med palmer langs kanten - og veldig få mennesker. Kanskje ikke så rart når du kommer hit enten ved å gå i 1,5 time eller å ta en overpriset båttur. De fleste som går hit velger å ta båt tilbake til utgangspunktet så det ligger alltid båter der og venter på en tur. Det var ikke så langt at vi ikke kunne gått tilbake men jeg hadde lyst til å prøve en av de malaysisk flatbunnede båtene med seter i. Og det var jo spennende, i ordets rette forstand, det blåste og det var mildt sagt urolig sjø - og han kjørte fort. Sjåføren forklarte oss at han måtte "fly", regner med han mente at båten måtte plane, så vi lå oppå bølgene og slo hardt nedi - det var bare å holde seg fast.

Og i morgen er det hill trekking med damene igjen:-)



Den fineste og mest folketomme stranda jag har vært på.





Pen og regulert sti i begynnelsen