You hav lats!

Første skoledag er over og Åro kom hjem trøtt, varm og full av inntrykk og nye bekjentskaper. Litt mat og et glass iste - så sovnet hun. Men skoledagen hadde vært fin - hun har blitt kjent med to engelske jenter, Hannah og Lisa og snakket med mange som hun foreløpig ikke husker navnene på. I klassen er det noen engelske, Åro og resten stort sett malayer eller japanere. Det er stor prestisje for malayer å gå på internasjonal privatskole men siden det koster rimelig mye etter malaysisk målestokk er det nok ikke gjennomsnittsfamilien som sender barna dit. I flere av fagene blir elevene plassert i grupper etter hvor flinke de er, hvertfall i matte, realfagene og engelsk. Åro hadde en test i engelsk før vi dro hit og den har gjort at hun ble plassert i gruppe med de andre engelske elevene - og det betyr vel at hun er på et høyt nivå der. I musikktimene får hun fortsette å utvikle seg på gitar som hun er så glad i og hun skal ha en spillefremføring allerede neste uke. Ellers virker det som undervisningen er ganske lik som hjemme. De har fått utdelt en skole-diary som i utganspunktet en dagbok/leksebok men som også inneholder all info om skolen. Vi foreldre må signere i den etter hver fredag for å vise at vi følger med på hva barna våre noterer og gjør. Lærerne bruker også denne til å gi beskjeder. Skolebuss fungerer supert, sjåføren kjente henne igjen og fikk henne på rett buss hjem igjen - det er ikke større forhold enn som så:-).

Jeg på min side fikk besøk av to menn i dag som skulle finne ut hvor maurene på kjøkkene kommer fra og bli kvitt dem (etter avtale med huseieren), mens de på sin side trodde de var kommet for å fikse en vannlekkasje. Og da stod jeg der med norsken og engelsken min og kom ingen vei. De kunne kun malaysisk og var veldig bestemt på å ligge under vasken. Jeg prøvde alt av fingerspråk og gestikulering og til slutt ringte de en annen kar som kunne engelsk. Jeg forklarte saken på mitt etter det jeg kan skjønne helt greie engelsk hvorpå han ble helt stille og spurte om jeg kunne si det en gang til - på engelsk. Du må snakke ordentlig engelsk sa han. Ikke skjønte han hva ants var og heller ikke insects og da jeg prøvde med very very very very small animals in the kitchen ble det reaksjon - ahhh you hav lats (rats)! Jeg forklarte mer, six legs osv. - og til slutt la de ut noe maurkverk som jeg egentlig kunne har gjort selv. Sikkert dummeste jobben de har gjort noen gang. Litt frusterende men ganske morsomt siden det var en helt ufarlig  og ganske latterlig situasjon. Men kan jo ikke fri meg fra å lure på hva de syns om oss - kommer hit til landet deres, leier stor leilighet, ikke kan språket og ikke kan drepe noen maur en gang. Og attpåtil ligger vi i sola for å bli brune!!