Nytt ballspill.

Netball er helt nytt for meg, tror ikke det er utbredt i Norge om det finnes i det hele tatt, men er veldig stort i Australia og er vel også utbredt i England. I Malaysia og Singapore blir det mye spilt på de internasjonale skolene, antagelig fordi de har så mange lærere fra Australia og England. Jeg spurte noen under turneringen som Åro var med på i dag om netball hadde sitt utspring i basketball - og det mente de det ikke hadde. Men jeg tenkte mitt siden de tross alt har mange likhetstrekk og googlet spillets historie da jeg kom hjem. Og helt riktig, i følge nettsidene til IFNA - International Federation of Netball Associations - ble netball til ved at en kvinnelig gymlærer i 1899 misforstod basketball-reglene og -tegningene hun hadde fått oversendt fra Naiswith som var oppfinneren av basketball. Hun misforstod tverrlinjene som deler banen i tre, og trodde spillerne med ulike posisjoner og oppgaver ikke kunne bevege seg ut av sine soner. Dvs at forsvarsspillerne bare kan bevege seg i den tredjedelen av banen hvor motstandernes mål er og omvendt for angriperne. Men den største forskjellen er at spillerne ikke får lov til å drible ballen, når de får ballen må de stoppe og den foten de har i bakken når de får ballen må ikke løftes opp igjen. Og det er fryktelig vanskelig når man løper i stor fart eller hopper. De må også kaste ballen videre innen 3 sek. Kurven de skyter mål på er som i basketball men uten bakplaten - så det er mye vanskeligere, nesten umulig, å skyte fra avstand. Alt i alt et veldig spennende og kjapt spill, og det var mye mer underholdene å se på enn jeg trodde det skulle være. Åro begynte å spille netball for 4 uker siden, men gjorde det allerede kjempebra som forsvarsspiller. Med sine 169 cm er hun for oss ikke kjempehøy, men i forhold til manga asiater er hun definitivt det. Laget hennes spilte 3 kamper à 1 time i dag og endte som nr 2 av fire lag.

Åro og Tanja utenfor "gamleskolen" hvor turneringen foregikk i dag.

Heiarop må til.

Peptalk i pausen. Åro har GK, Goal Keeper, på ryggen. 

Det besøkende Singapore-laget prøver å score. 

De forskjellige posisjonene på laget er:

• GS - Goal Shooter - Can move anywhere within the attacking third of the court, but cannot leave it.
• GA - Goal Attack - Can move anywhere within the attacking third and the centre third of the court.
• WA- Wing Attack - Can move within the attacking third and centre third, with the exception of the shooting circle.
• C - Centre - Can move anywhere across the court, apart from either of the shooting circles.
• WD - Wing Defence - Can move within the centre third and the defensive third, with the exception of the shooting circle.
• GD - Goal Defence - Can move anywhere within the attacking third and the centre third of the court.
• GK - Goal Keeper - Can move anywhere within the defensive third of the court, but cannot leave it.

Etter kampene fikk jeg noen timer i sola - og det var deilig siden vi har hatt my regn i det siste. Jeg setter så mye mer pris på sola etter en lenger periode med dårlig vær - det er ellers lett å ta den som en selvfølge. Jeg nøt det virkelig i dag; med sol, en god solseng, passe varme (dvs litt over 30) og god musikk på øret - ja da kan man ikke klage. Det kalde glasset med hvitvin kommer senere, etter kjøreoppdrag er unnagjort.

Fredag!

Fredag er deilig uansett om man jobber eller ikke, fredag er den beste dagen av alle. Det er begynnelsen på helgen og det alltid hyggelig å starte helgen på en god måte. Jeg pleier nesten alltid å trene på fredager for det gir en godfølelse for helgen - og i dag var intet unntak. Jeg var på treningssenteret og gjorde unna 1 time på tredemølla og en halvtime styrketrening - veldig deilig. Etter det måtte jeg jobbe i hagen siden det endelig var oppholdsvær. Det var løv overalt siden et par av trærne våre har sin løvfellingsperiode nå. Ekstra deilig med hjemmebakt brød til lunsj etterpå i nyvasket hus - og nei det var ikke jeg som hadde vasket huset - og litt mer lesing i den nye Irving-boka jeg holder på med. Ja jeg vet jeg høres ut som en hjemmeværende-luksus-fru, men gudjælpemeg så deilig det er. Og jeg vet det er forbigående.
Men så var jeg flinke-Anette: Jeg fikk både vasket og polert bilen til Roar! Han hadde kjørt min bil til jobben i dag siden den skulle på service i nærheten av der han jobber og jeg hadde dermed hans. Den så både skitten og litt matt ut så jeg kjørt til det vanlige bilvaskeriet og lot dem gjøre hele pakka.

Den er så blank at jeg kan speile meg.

Vaske bilen her er ganske gøy, men kjører inn i noe som ser ut som en gårdsplass og bilen blir med en gang spylt ned av to menn med vannslanger. Så kjører man litt framover og blir av to andre spylt med såpe, gnidd ren og spylt igjen. Litt lenger fram står to menn klare med håndklær som de tørker bilen med. Så langt koster det 8 kroner. Deretter er det stasjonen for støvsuging og innvendig vask - 5 menn kaster seg nærmest over bilen og støvsuger og gnikker og vasker overalt. Helt fantastisk å se. Dette koster 10 kroner. Alt i alt 18 kroner altså. Poleringen som jeg spanderte på bilen i dag koster 200 kroner, men det er en ganske stor jobb og tar litt tid. Men det er absolutt verdt det. De satt til og med og skrubbet inni hjulkapselen (det er vel egentlig ikke en kapsel, men det som er i midten av hjulet) med en tannbørste! Da var den ren da, og skinte som om den var ny igjen. Jeg var så stolt som om det var jeg selv som hadde stått der og polert, og gledet meg til Roar skulle komme hjem å se den. Jeg måtte selvsagt be ham om å gå ut igjen og se. Blir omtrent det samme som "ser du hvor fin jeg har blitt på håret eller?" etter frisørtimen. Men han ble glad - like glad som jeg ble for at han hadde tatt min på service:-).
Fredag kveld nå, og Åro er på sitt vanlige treff-sted hvor alle tenåringene henger i helgen - cafè-området på kjøpesenteret. Roar og jeg skal spise Thai-mat på en av de små lokale, rare shabby restaurantene som har fantastisk god mat. I morgen tidlig skal Åro spille Netball-turnering med grytidlig oppmøte og derfor ingen sene glass på baren over veien her i kveld. Trur eg....

Nå sys det skjørt.

Skjørt er en fin ting. Det er enkelt å sy, det er behagelig å ha på og det kan sys i alle mulige farger og stoffer. Jeg har ikke brukt så mye skjørt tidligere, men etter jeg fant et enkelt greit A-fasong-mønster og etter Cathrine var her på besøk bruker jeg nesten ikke annet. Cathrine satt meg på tanken om å bruke mer skjørt og kjoler - og dermed var jeg i gang. Stoff er billig her, men kunsten er å finne noe fint. Stoffbutikkene har noe lin, men veldig begrenset fargeutvalg. Men mye småblomstrete i syntetiske stoffer. Jeg fikk tidligere i år tak i mye fint stoff i en butikk som skulle selge ut det de hadde, men nå begynner det å minke på beholdningen. Jeg fikk kjøpt masse fint til under 10 kroner meteren - og da har jeg fint et skjørt på et par timer for rundt 20,-.

Stoffbutikkene er enorme.

Nå skal jeg først sy et rosa - skal i lunsj for inntekt til brystkreftsaken og da må man ha på seg noe rosa. Etter det blir det et blåmønstrete - og så er det bare å jobbe seg gjennom bunken.

Stoffbutikkene er ganske annerledes enn hjemme, bortsett fra at det begge steder er få av dem. Her er de enormt store og selger kun stoff - ikke en trådrull eller en saks å finne. Det har man selvsagt egne butikker for og som gjerne ligger langt unna. Som kan sees på bildene står alle stoffrullene opp ned på pinner med enden av stoffet dandert rundt toppen. Ganske morsomt egentlig - det ser ut osm det står masse av hijab-kledde damer oppstilt. Det meste av disse stoffene er syntetiske og det er merkelig i et så varmt land. Det må være fryktelig klamt og ubehagelig å gå med. For meg er det bare lin og bomull som gjelder.

Deilig bunke med stoff. 

           

 

Mye småblomstrete stoff.

Skjørt under arbeid.

Rødt skjørt og veske. 

Mønstrete skjørt

  

Prikkete skjørt

Blått skjørt med veske

Prøvd meg på noen topper også, men er ikke like fornøyd med dem. Har tegnet mønster selv på disse. 

Elsker mine kinesiske sakser.

Regntid

Det regner, og det regner, og så regner det litt mer. I Penang er september og oktober de to våteste månedene i året  mai og blir kalt wet season. Noen kaller det også monsoon. Mai er også en våt måned men det regner mindre enn nå. Desember, januar og februar er de tørreste månedene og også de varmeste. Men alt er relativt - varmest betyr èn grad høyere snittemperatur enn andre måneder. Det er så jevnt varmt her at man tror det ikke før man opplever det. I går var det en regnfull dag og da var det kun 25 grader ute - noe av det laveste jeg har sett her noensinne. Vanligvis ligger det på mellom 35 og 40 grader hver dag, og kanskje ned til 27 om natta. Jeg mener å huske stor ståhei hjemme når vi en sjelden gang har en tropenatt - dvs når temperaturen er over 20 grader ved Færder hele natten gjennom. Her har vi tropenetter hver eneste natt! Penang ligger så nær ekvator at det er små forskjeller, ikke en gang regntiden er slik jeg har lest om eller hørt om fra andre steder hvor det er flom og stengte veier og turismen er lik null. Her regner det, men veldig sjelden hele dager, og turismen er som vanlig. Det kommer som regel en kraftig vind etterfulgt av en kort veldig kraftig skur som varer rundt 15 min - og sånn holder det på. I landene nord og sør for Malaysia tror jeg de har mye kraftigere monsoon. Jeg får litt god høstfølelse når jeg ser ut av vinduet på vinden og regnet og får lyst til å fyre i peisen og drikke te - helt til jeg kjenner at det fortsatt er nesten 30 grader både inne og ute. Jeg tok med meg strikketøy fra Norge etter ferien, men det blir lite strikking dessverre. Det er noe med høsten og strikkelyst - her i varmen blir det ikke det samme. Fingrene blir svette og det er varmt å ha strikketøyet liggende i fanget.
Mandag morgen var jeg som vanlig ute i jungelen med en del andre damer på vår ukentlige hiking. Været så ustabilt ut med mørke og tunge skyer som lå lavt rundt toppene men vi tok sjansen. Vi har blitt så avhengige av disse 2-3 timene på tur hver mandag at vi ikke lar oss stoppe av at det kanskje kommer litt regn. Man vet aldri, skyene kan jo gå en annen vei. De to første timene gikk fint, ikke noe regn. Men så satt det i gang, himmelen åpnet seg og vi hadde minst en halvtime eller mer igjen, avhengig av vilken vi vi valgte tilbake. Vi valgte naturlig nok den korteste veien men ble uansett fryktelig våte, og begynte å kjenne at jo det er mulig å bli kald her også.

Det bøtter ned. Gresset får nok vann i disse dager.

Mørke skyer truer og det er rett før det høljer ned.

En veldig våt Roar etter vi ble overrasket av krafitg regn under en gåtur i jungelen. Snarveien vi tok viste seg å ikke være en snarvei.

Skyene ligger lavt.

Paraply betyr nødvendigvis ikke at det regner. Blir brukt mot sola også. 

Dokultur

De to siste blogg-innleggene mine har handlet om mat ser jeg og da passer det jo bra at dette handler om doer:-) Å bevege seg inn på et offentlig toalett i Asia er alltid spennende: er det en "sitte"do her? Er det papir? Er det vask? Er det rent? Veldig ofte er det ingen av delene - og jeg må enten nærnest bokstavelig talt hoppe i det eller vente til jeg kommer hjem.  Og det siste er vrient når man er på tur.
Det ser ut til at det mest vanlige er hullet-i-gulvet-doen (finnes vel ikke norsk ord for det?) eller squatty-potty som amerikanerne kaller det - man må squatte eller sitte på huk for bruke dem. Jeg har unngått det så langt det lar seg gjøre, men jeg har blitt vant til dem, det går helt greit med medbragt papir. Men jeg mangler løsning på  DET STORE MYSTERIET. Hvordan klarer de lokale å bruke en squatty-potty, uten papir men med en vannslange ved siden av til hjelp, uten å komme ut igjen med våt rumpe, våte klær og våte føtter og sandaler? Skjønner det bare ikke.
Jeg har etterhvert lært at man må sitte langt ned på huk for at alt som skal ned i hullet treffer hullet og ikke på beina dine eller på kanten - og dette kan være vanskelig nok for en stiv nordboer som ikke er vant til å sitte på huk med fotsålene godt plantet i bakken når man slapper av eller venter på bussen. Og det kan også være vanskelig å reise seg opp igjen, spesielt når man ikke har noe å holde seg i og helst ikke vil ta på noe. Så skal man da bruke vannslangen. Slangen holdes med høyre hånd, den er alltid på høyre side, og venstre hånd hjelper da til med å vaske bort det som evt skal vaskes bort - men så da? Ikke papir og ikke rumpeføner slik de har på toaletter i Japan - tar man bare på seg klærne? Nå har riktignok mange lokale saronger og andre vide side klær på seg men likevel. Det er alltid veldig vått på gulvet på disse doene og jeg lurer da på om det bare er vann eller om det er noe annet også. Og hvordan kan de sprute vann utover hele båsen uten å bli våt selv?
Jeg lurer fortsatt og venter spent på en løsning.

Det er altså ikke lov å stå på huk oppå et vanlig toalett.  Man ser ofte toalettringer  som er helt slitt  og oppkrapet av at folk har stått på dem. Rene akrobatikken. 

Et rent eksemplar, med vannslangen til høyre. 

Pen do, men ingen slange. Faktisk papir men ikke mulig å dra ned.  Vannet i urnen brukes til å helle oppi doen.  

En av doene i huset vårt - ubrukt slange på høyre side.

Durian - fruktens konge.

Durian  - the king of fruit - er den mest spesielle frukten jeg har smakt, sett og luktet så langt. Den vokser på trær og finnes bl.a. i Thailand, Indonesia, Brunei og Malaysia. Frukten er stor, tung, piggete og kan veie opp til 3 kilo, men den er mest kjent for sin, la oss si, pikante lukt. Lukten er inntrengende, det lukter ikke godt og den blir sittende. Man kjenner lukten godt med en gang man nærmer seg fruktavdelingen i dagligvarebutikkene eller på markedene. Det lukter gamle sure gymsokker blandet med mandler og råtten løk - veldig vanskelig å forklare. Det lukter ihvertfall såpass ille at frukten er forbudt å ha med seg inn på de fleste hoteller og på tog. Ganske morsomt å se forbudsskilt med bilde av en frukt sammen med røykeforbudsskilt. Det er ikke så mange forbudsskilt her i Penang men de er visst ganske vanlige i Singapore hvor det er mye mer orden og system.
Durian, som forresten betyr piggete på malay, ser ikke så veldig delikat ut heller. Utsiden er piggete og siden den også er tung dreper frukten faktisk en del menneker hvert år når de faller ned fra trærne. Jeg leste en bok for en tid siden hvor en veldig sint indisk mamma kastet en Durian mot et av barna sine og hadde ikke barnet klart å dukke hadde det endt med drap. Innsiden er gul og ser ut som en klump vaniljekrem med snerk på. Konsistensen er tørr, smøraktig og absolutt ikke fruktig eller saftig.
Smaken er ikke like ille som lukten skulle tilsi men ikke akkurat godt heller. Jeg klarer å spise litt, blir fort kvalm, men det er ikke en frukt jeg koser meg med som jeg gjør med Papaya eller Mango. Smaken sitter derimot i lenge - du hilser på smaken resten av den dagen.
Durian spises som den er, sammen med sticky rice eller som f.eks. Durian iskrem, Durian sjokolade, Durian kaffe eller andre mer eller mindre merkelige varianter. I sesongen ser man masse boder langs veien som selger Durian, det avholdes Durian-smaking, det er festivaler og det spises. Og det lukter overalt.
I tillegg til at den både lukter vondt, ser rar ut og smaker mindre godt kan denne vitaminrike frukten også være helseskadelig. Folk med høyt blodtrykk, hjertesykdommer eller diabetes  bør ikke spise Durian, og den må heller ikke spises når man har alkohol i kroppen. Det skal visstnok være veldig bra å spise Mangostin - the queen of fruit - etter man har spist Durian siden den forhindrer magesmerter og andre problemer.
Nei, dette er ikke og kommer ikke til å bli min favoritt. Men jeg har spist den - og det har ikke resten av familien:-)

Fikk ikke tatt bilde av hele frukten selv så har lånt dette. 

God mat - mye god mat!

Malaysere snakker ikke om været, det er uansett det samme hele tiden, de snakker om mat. Når to venner møtes spør den ene om den andre har spist - hvis han sier nei blir det umiddelbart foreslått at de går og spiser. Hvis han sier ja snakker de om hva som ble spist og hva som skal spises ved neste måltid.

Malaysia, og Penang spesielt, har mye godt å tilby på matfronten. Man har selvsagt mye malaysisk mat men siden det i Penang bor veldig mange kinesere og indere er også mattilbudet preget av det.  All annen asiatisk mat er også tilstede, som f.eks japansk (og da ikke bare Sushi), koreansk, thai, vietnamesisk og libanesisk. Og western food er alltid tilgjengelig - på mer eller mindre vellykkede måter. Malaysisk mat ligner på indonesisk og bruker mye ris, svinekjøtt, tørket ansjos, fish sauce og reke-pasta (shrimp paste).

Hvis man spør en kinesisk penangitt hva han vil ta meg seg av mat til utlandet er svaret: Tau Sar Pneah (oversatt fra Hokkien betyr det "bean paste biscuit") eller på malay Tepung Gomak. Det er mosede grønne bønner inni og en søt deig utenpå - og det er ganske typisk malaysisk å blande søtt og salt. Det mest ekstreme eksempelet på det er Ais Kacang som er oppskrapet is (ikke iskrem men is), iskrem med en søt rød saus over, brune bønner og maiskorn lagt i en stor haug på en tallerken. Isen var god, men smaken av bønner og is sammen var for oss mildt sagt meget spesiell! Det er også ganske vanlig å helle fish sauce eller strø salt på frisk oppskjært frukt.

Søtt er godt - mener man her. Alt som skal være søtt er veldig søtt. Og med veldig mye farge - rosa, grønn og gul mat er ikke så uvanlig. Mange "kuih" (små kaker/søte ting) ser unektlig veldig kunstig ut - og jeg har alltid tenkt at det er tilsatt mye e-stoffer og fargestoffer, men det er ikke sikkert alt er det. Mye sukker og kokos er det ihvertfall.

Tom Yam-suppe.

Laksa er en veldig typisk malaysisk rett og i Penang er Assam laksa det mest vanlige. Laksa lukter ikke spesielt godt og jeg er ikke noe glad i det men du finner det overalt, ofte i små boder langs veien. Det er en sterk og sur fiske suppe, laget av bla fisk og shrimp paste, som helles over risnudler og oppkuttet agurk, løk, ananas, ingefær, chilli. mynte og tamarind.  Nei, gi meg heller en Tom Kha Gai eller en Tom Yam-suppe - det er godt det!.



Det jeg forbinder mest med malysisk mat er Nasi Lemak. Nasi betyr ris og Lemak kan oversettes til kokosmelk. Risen blir kokt i kokosmelk og serveres sammen med agurkskiver, ristede peanøtter, fisk eller kylling, tørket ansjos, kokt egg og en sterk saus. Åros yndlingsrett er Nasi Goreng, som betyr stekt ris, men det er egentlig en indonesisk rett. Man får kjøpt det overalt og koster bare rundt 4 Ringgit (8 kroner).

Yndlingsmaten er nok den indiske, selv om vi ikke spiser det så ofte. Den er veldig fetende og veldig god og det blir fort til at man spiser for mye. Veldig mange indere er vegetarianere så det er mye god vegetarmat å finne. Svin er urent og kuer er hellige - da blir det vegetar da. En vanlig rett å spise her både til frokost og lunsj er Roti Canai. Det er en lefse som ser ut som og smaker som en mellomting mellom pannekaker og nan-brød som serveres i opprevne biter med en currysaus ved siden av.

Vi spiser mye oftere ute her enn hjemme, og der spiller selvsagt prisen inn. Når Cathrine, søster, var her spiste hun, Roar og jeg på en lokal Thai-restaurant for totalt 200,-. Og da drakk vi øl til maten! Jeg lager mat hjemme, men ikke asiatisk mat - jeg klarer uansett aldri å lage like god og billig som det vi får på restaurantene. Hjemmelagde kjøttkaker i brun saus, kokte poteter og kokt kål må jeg derimot lage en gang imellom - Åro vil gjerne ha litt norsk mat nå og da. Også baker jeg brød og andre bakevarer - å spise brød er ikke en asiatisk skikk og brødkvaliteten er ikke i nærheten av hva vi nordmenn er vant til. Jeg har jobbet litt for å finne en brødoppskrift som fungerer, siden både mel og gjær oppfører seg annerledes enn hjemme, og har nå funnet løsningen. Så lenge jeg finner det melet som er bra - og det er ingen selvfølge. Sammalt hvete, vann, olje, gjær og solsikkefrø - det er alt. Men godt blir det!

Jeg kunne skrevet om mat i timesvis - det er så mye godt og så mye spennende. Kanskje mer senere - nå må jeg finne ut hva vi skal spise til middag i kveld. Eller hvor vi skal spise:-).

Ais kacang. Veldig spesielt.

Thailands fisk - med masse sterkt krydder

Shabu-shabu. Japansk rett hvor du koker din egen mat - masse grønnsaker og  tynne biffstrimler puttes oppi gryta på midten av bordet. Nam-nam.

Tom Kha Gai - den beste thai-suppa:-)

Indisk nanbrød-sett.

Nasi Goreng - fried rice.

Roti Canai. Frokost for mange.

Fantastisk gode - Chicken Pandan. Kylling stekt i Pandan-blader som setter en helt spesiell smak på kjøttet. 

Nasi Lemak