På tur i nasjonalparken

Taman Negara Pulau Penang, eller Penang national park, ligger på nordvestenden av øya ca 15 minutters kjøretur fra der vi bor. Parken er ikke så stor, det er den minste nasjonalparken i verden, men den har en del vekster og dyr som ikke finnes i noen av de andre nasjoanlparkene i Malaysia. Som f.eks. Mangrover, strender som skilpadder legger egg på, våtmarker og korallrev. Området hvor parken begynner er fullt av  folk, brygger, fiskebåter, salgboder med mat og en bod hvor man må registrere seg før man går inn. Men ikke at man kommer ut igjen. I begynnelsen er stien bred og stenbelagt og det er tydelig at her går de som har pensko og bare skal ta en bitteliten spasertur. Vi fortsatte imidlertid og menneskene ble færre og stien ble mer og mer kronglete og trang. Den stien vi valgte går langs vannet så den er ikke bratt hverken opp eller ned, men bare veldig kronglete med røtter og store steiner og innimellom nedom noen sandstrender. Men det var gøy å gå, det ble aldri ensformig og aldri for varmt. Det var overskyet i dag og det blåste ganske mye - men det var nok uansett rundt 30 grader. Begynner å bli så vant til det at det nesten kjennes kaldt ut:-). Endepunktet på den ruten vi tok er en strand som heter Teluk Duyung men som kalles Monkey beach - fordi det er så mange aper der. Man kan ikke legge fra seg sekker, mat eller flasker - da er apene der med en gang og rapper det. Stranden var helt nydelig - lang, hvit og med palmer langs kanten - og veldig få mennesker. Kanskje ikke så rart når du kommer hit enten ved å gå i 1,5 time eller å ta en overpriset båttur. De fleste som går hit velger å ta båt tilbake til utgangspunktet så det ligger alltid båter der og venter på en tur. Det var ikke så langt at vi ikke kunne gått tilbake men jeg hadde lyst til å prøve en av de malaysisk flatbunnede båtene med seter i. Og det var jo spennende, i ordets rette forstand, det blåste og det var mildt sagt urolig sjø - og han kjørte fort. Sjåføren forklarte oss at han måtte "fly", regner med han mente at båten måtte plane, så vi lå oppå bølgene og slo hardt nedi - det var bare å holde seg fast.

Og i morgen er det hill trekking med damene igjen:-)



Den fineste og mest folketomme stranda jag har vært på.





Pen og regulert sti i begynnelsen



Lykke i hverdagen.

Gud hjælpe meg så heldig jeg er som får være her! Og det er ikke på ferie som i seg selv hadde vært fantastisk nok. Av alle land som ansatte i Western Geco blir sendt til er Malaysia et av de mest attraktive og ønskede stedene, og mye bedre enn både USA, England, Frankrike, Japan eller for ikke snakke om Sibir. Selv om det  tidligere har vært nevnt at det kanskje muligens ville kunne komme til å bli et utenlandsopphold har jeg aldri virkelig trodd det skulle bli realitet. Og nå er vi her, på femte uken, og trives mer og mer med både klima, leilighet, mat, venner og aktiviteter. Savner ikke verken snøen eller kulda - det er utrolig deilig ikke å fryse.
Jeg koser meg med å ha god tid til trening, lesing, svømming, turgåing, til å handle og lage mat, være sammen med Åro og til å være med på aktiviter. Det er noe helt annet enn jeg er vant til, noe helt annet enn å jobbe, og jeg elsker det! Plutselig er jeg mammaen som har mat klar til Åro når hun kommer hjem fra skolen, gjerne nybakt brød, med tid til å hjelpe med lekser og annet og som til og med var hjemme med henne da hun var syk noen dager. Det er mulig jeg overkompenserer for alle årene jeg ikke har kunnet gjøre det, for jeg får noen blikk; mamma da, jeg kan være alene altså! Men jeg blir litt lykkelig av det.
Jeg skal spørre meg selv om jeg liker alt like godt etter 5 måneder som jeg gjør nå etter 5 uker - svaret er på ingen måte opplagt.
I dag var jeg ute på min første kjøretur på venstre side av veien og ble påmint hvordan det er å være fersk sjåfør. Jeg er egentlig en rimelig god sjåfør vil jeg si, aldri vært ute for ulykker, kjører fort og stødig i Oslo såvel som i USA, men å sitte som sjåfør på høyre siden av bilen gjør meg til en fersking. Etter å ha kjørt bil i snart 29 år vet jeg uten å tenke over det nøyaktig hvor bred bilen er og hvor mye det er å gå på til høyre for oss - den automatikken er nå nullstilt. På venstre side er vi vant til bare å ha bildøra mellom oss og resten av verden, nå er det plutselig en hel bilbredde der! Av gammel vane satt jeg meg inn på venstre side av bilen etter å ha låst opp dørene - tror vaktene våre lurte litt, de har ikke sett meg kjøre før og ble nok litt engstelige da jeg satt meg inn på feil side. Jeg kikket også automatisk opp i speilet ved å ha hodet litt mot høyre, feil, speilet er på venstre side. Men det gikk tross alt greit og jeg skal nok venne meg til det. Buss er bra, men bil er utrolig praktisk da:-). Nevnte jeg at bensinen bare koster 3 kroner literen?

Det bygger seg opp mot kinesisk nyttår som starter feiringen onsdag 2. februar. Siste nytt fra lokal media nå er at det er red undies som er det store i år - altså rødt undertøy. Rødt bringer lykke for kinesere, all pynten rundt nyttår er rødt eller gull, og undertøyet kan tydeligvis også bringe lykke:-). Sikkert på mange måter.



Red undies bringer lykke til nyttår




Rød lykter henger overalt - og bringer lykke




Lykken er en brødbakemaskin som lager mye bedre brød enn butikken har



For noen (meg) er lykke en tur på stranda




Lykken kan definitivt være å se en en Liverpool-kamp selv om den foreløpig må sees på PC med kabel plugget i.




Og lykken kan være utsikten fra skrivebordet:-)



Hill trekking

Jeg har gått foturer i Jotunheimen, Rondane, Hardangervidda og Trollheimen - og nå har jeg også gått i jungelen:-). Trenger vel ikke si at det er noe ganske annet.
Tyske Inger som har bodd her i 15 år er primus motor for trekking-gruppa i IWA - International Women Association - og stiller opp som veiviser og motivator hver mandag morgen kl. 08.30. I går var det omtrent 12 damer som møtte opp og moren til Hannah og jeg var de eneste nye - mange er faste og har vært med lenge. De fleste av de som er med er tyske eller nederlandske og de har noe de kaller Tyskergruppa, en undergruppe i IWA, som arrangerer frokoster, lunsjer og andre sosiale arrangementer. De er mange nok her til å kunne gjøre det i motsetning til oss 2 norske. Skal ikke se bort fra at jeg får frisket opp tysken også i tillegg til engelsken:-). Noen av nederlenderne hadde vært i Norge og gått i fjellet og kunne ikke få sagt mange nok ganger hvor fantastisk de syns det var med et land hvor man kan gå inn i en turisthytte, ta mat, sove og bare legge igjen penger og som stoler på at alle gjør det! De er overbevist om at alle nordmenn er ærlige, sporty, spreke og går i fjellet.
Turene går i Penang Hill som er et stort jungelområde på midten av øya, hvor den høyeste toppen er 800 moh. Topptur arrangeres ca en gang i måneden, de andre mandagene går turene til mindre topper og runder rundt toppene. I går var det ikke topptur, men det var bratt nok likevel - mye opp og mye ned. Det er ingen flate områder på midten av øye - ingen vidder - og det er varmt. Men det var utrolig deilig! Jungelen er såpass tett at solen ikke kom gjennom trærne så det var overkommelig å gå, men masse vann er viktig og solhatt/cap og solbriller er helt unødvendig. Blir bare svett i hodet og på nesa. Erfarte også at et liten håndkle er smart å ha med til å tørke bort svetten i panna med. De erfarne hadde et hengende i hoftebeltet til rumpetasken eller sekken. Sekk gjør at man blir enda mer svett på ryggen så rumpetaske er supert. Takk Heidi for den fine Bergan-rumpetasken vi fikk til jul - den ble innviet, beundret og misunt:-). Gleder meg til flyttelasset vårt kommer og jeg får fjellstøvlene mine. Selv om det er varmt er det helt klart det beste å gå med uansett, joggesko er ikke det samme. Jeg ble advart mot å holde fast i eller gripe etter trær og grener langs løypa - det mange grener som har spisse torner og det kan være store maur eller andr insekter som sitter på dem. Refleksmessig er det utrolig lett og fristende å gripe tak i noe når man skal gå bratt oppover eller nedover, men etter nesten å grepet rundt noe veldig stikkete og ekkelt var det bare å konsentere seg. Vi så aper flere ganger i løpet av turen, men jeg ble fortalt at de kan angripe hvis man ser dem i øynene, de er ikke spesielt vennligsinnede disse småapene. Jeg tok likevel sjansen på å ta et bilde av en av dem.
Etter vi kom ned til parkeringsplassen etter 3-timers-runden kjøpte vi en forfriskende ferskpresset ananas-og-papaya-juice fra en av disse mobile salgsvognene som står overalt - herlig:-).



Utsikt mot den høyeste toppen





Utsikt ned mot boligområdene der de fleste av oss bor



Langkawi

Langkawi ligger rett nord for Penang og består av 99 øyer, omtrent bare hovedøya er bebodd. Vi tok fly denne gangen - 35 minutter - men det er like enkelt om ikke like raskt å ta båt. Vi bodde på Meritus Spa Resort på sørvest-kysten der de beste strendene er - og selvsagt da også de fleste turistene. Stedet var nydelig, men det blir nok ikke like luksuriøst hver gang vi skal ut å reise:-). På denne tiden av året utenom skoleferier var det ikke så mange på strendene, mest pensjonister og backpackere.


Utsikt fra balkongen





Barkrakkene står ute i bassenget





Hotellet bestod av hus som rommet 2, 3 eller 4 leiligheter



i den rolige delen av stranden





Naturlige trær ble brukt som parasoller





... og i den ikke så rolige delen





Små dyr som lager flotte mønstre i sanden




For meg en ny type kiosk:-)




Morsomt skilt i en butikk med keramikkfigurer