eating out, dear?

Min kjære søster Heidi kom med et betimelige spørmål om jeg lager noe spennende mat her nede. Og på det er svaret mitt: Nei. Dessverre. Jeg har på en måte ikke kommet helt i gang med det. Jeg svikter som hjemmeværende og husmor, jeg innser det. Men etter 25 år i arbeidslivet og 21 år sammen med en meget habil matlagende mann skal det litt til. Jeg jobber imidlertid med saken.I dag har jeg handlet inn forskjellige sauser og marinader for å få asiatisk smak på kjøttet og kyllingen - og nudlene og risen er på plass. Jeg har lett på nettet etter oppskrifter og inspirasjon og skal nå i gang med min første middag. Det er på en annen side veldig billig og enkelt og spise ute her. Det er spisesteder overalt, selv om mange har standarder vi vanligvis ville holdt oss langt borte fra. Jeg har en mistanke om alt ser mer skittent ut enn det egentlig er - det er ihvertfall det jeg prøver å overbevise meg selv om. For skittent er det - helt forferdelig. Det morsomste og mest stedstypiske er de mange "Hawker center". Det er i utgangspunktet små mobile vogner som hver selger en eller annen matrett til lav pris. Vognene er satt sammen i områder med tak over og felles bord og stoler i midten. Noen Hawker centers er fine og ser ut som restauranter, noen inne på kjøpesenter, mens de fleste her i område er enkle og litt tilfeldige med plastbord og bare presenninger over. Man går uansett til den boden som lager den type mat du ønsker og bestiller, sier hvilket bord man sitter ved og venter noen få minutter til maten kommer. Det samme med drikke. En vanlig middagsrett som Tom Yam el.lign koster 6 ringgit - altså 12 kroner:-). Vi tre spiste middag med cola og øl for ca 60-70 kroner. 

Åro fikk en liten nedtur på skolen i dag, etter oppturen i går med å bli plassert i den beste engelsk-gruppen, siden hun og de andre nye elevene måtte gjennomføre en matte-test. Og den var veldig vanskelig, og på et nivå som var langt over norsk 9.-klasse. Det er ikke noe gøy å føle at man ikke mestrer det som forventes av en, men hun skjønner jo at det er en fordel å få kartlagt hva hun må jobbe med og få mer hjelp til. Hun er innstilt på at hun må jobbe mye med matte framover. Skolebøkene hun har fått i historie, fysikk og geografi er store, tykke og ser ut som høyskolebøker. Jeg er så utrolig glad for at hun er så flink i engelsk ellers kunne det blitt veldig tøft med mye nytt faglig i tillegg til språklige utfordringer. Så takk Twilight og Stephenie Meyer - det din ære at Åro begynte å lese engelske bøker og etter det aldri stoppet.

Dagens nye ord: Tolong = vær så snill