 |
| Stranden i Batu Ferringhi |
Jeg gikk en tur en dag for å utforske strendene som er nærmest der vi bor og som på avstand ser ganske greie ut - dog alltid uten solende og badende mennesker. Jeg måtte gå en stund før jeg fant en vei som går ned til stranden, det er mye gjerder, hoteller og leilighetskomplekser som stenger adkomsten. Veien ledet ned til et belte med skog som det videre gikk en sti gjennom. Skogen var full av søppel, det spankulerte noen haner rundt og noen ustelte hunder gneldret - alt ga egentlig feil signaler. Da jeg kom ut i sanden var det ingen der, rett og slett ingenting annet enn sand og hav. Helt til jeg snudde meg. Og der under trærne og palmene bortover langs hele stranden bodde det folk, dvs mannfolk. Det satt menn i sanden, på stoler, de lå i hengekøyer utenfor små skur - de røyka og de glodde på meg! Følte meg ikke verken velkommen eller særlig komfortabel og gikk bare rolig tilbake samme vei jeg hadde kommet. Ble såpass perpleks at jeg ikke fikk tatt noen bilder av denne spesielle bosetningen som viser hva en strand også kan være.
Jeg har i etterkant gjettet på at de er fiskere, det ligger noen flatbunnede båter i nærheten, og skjønt at strendene så nær en såpass stor by som Georgetown brukes mer som arbeidsplass enn som badested. Avløp går rett i vannet som da dessverre er veldig forurenset og definitivt ikke azurblått. Men for dere som skal besøke oss og ble litt redde nå: det er ikke langt til Batu Ferringhi (10 min med bil/buss) - og der er det både flotte strender og badevann! Og vi har basseng:-)
Dagens nye ord: pantai = strand
Så spennende å følge bloggen din, Anette! Du skriver godt! Høres ut som dere har mange spennende, nye utfordringer å ta stilling til. Virker sååå fjernt fra 30cm nysnø, 15 minus og vanskelige kjøreforhold som er hverdagen for oss her hjemme om dagen.. Nyyt tiden! Håper Åro finner seg vel til rette på skolen etterhvert og at året blir like minnerikt og inspirerende som starten har vært! Hilsen fra kalde nord sendes til dere.
SvarSlett