onsdag 24. oktober 2012

Litterære diskusjoner.

Jeg er med i tre litteraturgrupper, eller bokklubber som man kaller det her, men må innrømme at den ene har sklidd over til å bli en vinklubb eller symøte uten sying istedet. Det var stort bare jeg og kanskje en til som hadde leste bøkene før møtet og da var det ikke mye vits. Men de to andre er i høyeste grad levende og aktive, og bøker blir både lest og diskutert. Den ene klubben har møtene på kvelden på rundgang hjemme hos  medlemmene mens den andre, som jeg er ansvarlig for, har møtene på morgenen på en av byens mange caféer. Frokost, kaffe, hyggelige damer og litteratur er en uslåelig kombinasjon. Vi setter opp leselister for ett år av gangen, og bøkene på listen blir plukket ut i fra medlemmenes ønsker. Alle leser da samme bok hver måned slik at vi får gode diskusjoner. Siden alle får komme med ønsker og alle har forskjellige litterære preferanser får man lest mange bøker som ellers ikke ville valgt. Jeg liker ikke alle bøkene på lista, men det er jo noe av det interessante - diskusjonene blir alltid best når det er ulike meninger om en bok. Den siste boka vi hadde oppe til diskusjon i morgenbokklubben var John Irvings siste "In one person" eller "I en og samme person" på norsk - og det ble en herlig diskusjon. Boka, som er kjempebra syns jeg, er skrevet i jeg-form av en biseksuell ung gutt og mann fra en liten by i Vermont i USA. Han er en del av byens amatørteatermiljø og en av de andre personene involvert der er en nordmann. Det var ganske artig, han var en snåling som gjerne ville sette opp Ibsen-stykker på dette lille teateret, han var suisidal, melankolsk, han drev med noe så eksotisk som skiskyting og han snakket dårlig engelsk med norsk aksent. Jeg lurte på om det er det gjengse bildet amerikanere har av nordmenn? Mine amerikanske bokklubb-venninner mente det ikke er tilfelle, men de på sin side lurte på om vi andre fikk oppfatning av at Vermont er full av biseksuelle og transvesitter - det er nemlig ikke bare hovedpersonen i denne boka som er det. Diskusjonen var bra, vi snakket om å bli godtatt som man er, vennskap, kjærlighet, amerikansk politikk og mye annet. En veldig bra morgen på Yeng Keng café. Jeg arrangerer møtene på ulike caféer hver gang, det er en kjempeflott mulighet til å oppleve nye steder i byen. Jeg må utforske litt og går gjerne turer i byen for å se om jeg finner noen steder vi ikke har vært på før. Caféen vi var på nå sist oppdaget jeg helt tilfeldig lørdagen før da jeg og Roar gikk vår lørdagstur i byen. Samme dag oppdaget jeg også en annen koselig liten café som vi skal møtes på neste måned.

Begge bokklubbene har flest damer med engelsk som førstespråk, men vi er noen få unntak. I kveldsbokklubben er den en tysk og en dansk i tillegg til meg, og i morgenklubben er det bare en tysk dame og meg som har engelsk som andrespråk. Jeg føler meg rimelig god i engelsk, men jeg merker at jeg ikke alltid får sagt det jeg virkelig mener i litterære diskusjoner. Jeg finner ikke alltid de ordene jeg vil og jeg har helt klart et fattigere språk enn jeg har på norsk. Det er veldig irriterende og jeg sliter litt med å godta at jeg ikke har det ordforrådet mine engelske, australske og amerikanske venninner her.

Jeg kommer til å savne bokklubbene når jeg kommer hjem til Norge, så jeg får ha som mål og starte opp noe selv eller å finne en allerede etablert gruppe.




China house er perfekt for bokklubb - de har tilogmed bøker. 

Morning book club in Lighthouse coffee.
Yeng Keng

Yeng Keng café

Morning book club in Yeng Keng café








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar