Bøker - det er livet det.

Bøker har vært med meg hele livet i en eller annen form. Jeg er fra det man kan kalle et belest og møblert hjem med foreldre som var kunder hos Olafsen i Storgata, Tønsberg, var medlem i Bokklubben og som meldte meg inn i Bokklubbens Barn da den så dagens lys i 1971. Vi hadde til min, dengang på 70-tallet, store irritasjon ikke mørk seksjon med blyglassvinduer i stua som alle andre i Vestskogen, vi hadde bokhyller. Og de var fulle av bøker, ikke pynt (det er det hos oss også). Ikke hadde vi plysjsofa eller blondegardiner eller lamper med dusker og frynser eller fancy farger heller - vi hadde nålfilt på gulver og sofa med veldig holdbart brunt stripete ullstoff. Men bøker var det nok av, i tillegg til de vi hadde i stua hadde jeg rommet mitt fullt og jeg hadde selvsagt lånekort på biblioteket, som ble flittig brukt. Jeg leste mye, for mye noen ganger, syns foreldre som mente jeg måtte ut å leke: Ut i solen opp i trærne! Jeg ble nok ikke spesielt kul av å lese så mye, men jeg ble flink i språk og flink til å både lese, skrive - og spesielt rettskriving. Det samme har begge jentene våre også - de har lest såpass mye at de ikke skriver feil. De ser og vet hvordan et ord skal se ut - mye pga lesingen tror jeg.

Dette er alt vi har av bokhyller her vi leier, og nå er de fulle. 

Da vi flyttet til Malaysia ble jeg lesemessig nærmest nullstilt - jeg hadde alltid tidligere lest bøker på norsk, svensk eller dansk. Det var mest logisk for meg når jobbet i bokbransjen, og jeg hadde bare ikke giddet starte å lese på engelsk. Her hadde jeg bare engelskspråklige bøker tilgjengelig, og bestemte meg raskt for at jeg kun skulle lese engelsk for å forbedre ordforrådet og språket generelt. Jeg begynte med enkle krimbøker. Det gikk litt sakte i begynnelsen, men etter 2 - 3 bøker gikk det helt greit og nå tenker jeg ikke på at jeg leser engelsk. Noen ord må jeg fortsatt slå opp, mest fordi jeg gjerne vil lære mer, men hurtigheten er omtrent der jeg er på norsk - og det er ganske raskt.
Noe av grunnen til at Åro var så god i engelsk da vi flyttet hit var lesing. Hun ble hekta på Twilight-serien før alle var oversatt, og leste de på engelsk. Hun leste ikke serien bare èn gang - men åtte. Og dermed begynte hun å lese andre bøker på engelsk også, og fikk veldig mye gratis. Selv om flyttingen og skolen her var vanskelig, hadde alt vært veldig mye verre dersom hun ikke hadde vært så god i engelsk.

Mitt kjære lesebrett. Honnør til den som ser hvilken bok jeg leser. 

Men nå har jeg brutt med alle tidligere prinsipper - jeg har kjøpt meg en Kindle! Ikke får jeg flere bøker å sette i hylla, ingen kan nå se på bøkene mine og se hvem jeg er (hmm, kanskje like greit) og jeg føler jeg svikter bokhandlene. Selv om jeg ikke har like mye følelser for de malaysiske bokhandlene som for de norske. Men brettet er helt suverent! Så lett alltid å ha med seg i veska og kjempegreit på ferie og reiser. Jeg har blitt frelst, og lurer veldig om jeg vil gå tilbake til papirutgaven når jeg kommer hjem, og om jeg vil begynne å lese norsk igjen? Tja, norske forfattere på norsk, engelske på engelsk er svaret på det siste og om det blir papir får tiden vise. Her er det ihvertfall helt flott å laste ned elektroniske bøker siden ikke alt jeg ønsker er tilgjengelig i de lokale bokhandlene. Og siden vi leier hus her har vi ikke så mye plass til bøker. Jeg savner dog innimellom å lese nye norske romaner og de er ikke mulig å laste ned til Kindle. Da må jeg ha et norsk lesebrett i tillegg og det er jo både litt tungvint og kostbart. Så da får de bare vente, jeg får bruke det første halvåret hjemme til å lese meg opp igjen.

Jeg får lest mange bøker jeg ikke ellers vill valgt siden jeg er med i tre ulike bokklubber som det kalles her, hjemme ville vi kalt det litteraturklubb. Vi har møte en gang i måneden hvor vi diskuterer månedens bok som alle da skal ha lest. Hver klubb har 10 årlige titler som blir satt opp ut fra ønsker fra de som er med. Jeg skal på møte i kveld i den ene klubben og vi skal da diskutere "The snow child" hvor handlingen er fra iskalde Alaska. Forfriskende å lese om kulde og snø her i varmen. Skal skrive mer om bokklubbene og hva de andre syns om denne boken senere. Vi har tidligere hatt både Nesbø og Per Petterson på leselisten.

Og forresten, når det gjelder den trauste og store bokhyllen i eik mine foreldre kjøpte på 70-tallet - den har de fortsatt og den er like fin.

Det er ikke bare bøker vi liker å ha i hyllene. LP-samlingen er med og blir brukt.