Livet i Malaysia: God mat

Malaysere snakker ikke om været, det er uansett det samme hele tiden, de snakker om mat. Når to venner møtes spør den ene om den andre har spist - hvis han sier nei blir det umiddelbart foreslått at de går og spiser. Hvis han sier ja snakker de om hva som ble spist og hva som skal spises ved neste måltid.

Malaysia, og Penang spesielt, har mye godt å tilby på matfronten. Man har selvsagt mye malaysisk mat men siden det i Penang bor veldig mange kinesere og indere er også mattilbudet preget av det. All annen asiatisk mat er også tilstede, som f.eks japansk (og da ikke bare Sushi), koreansk, thai, vietnamesisk og libanesisk. Og western food er alltid tilgjengelig - på mer eller mindre vellykkede måter. Malaysisk mat ligner på indonesisk og bruker mye ris, svinekjøtt, tørket ansjos, fish sauce og reke-pasta (shrimp paste).

Hvis man spør en kinesisk penangitt hva han vil ta meg seg av mat til utlandet er svaret: Tau Sar Pneah (oversatt fra Hokkien betyr det "bean paste biscuit") eller på malay Tepung Gomak. Det er mosede grønne bønner inni og en søt deig utenpå - og det er ganske typisk malaysisk å blande søtt og salt. Det mest ekstreme eksempelet på det er Ais Kacang som er oppskrapet is (ikke iskrem men is), iskrem med en søt rød saus over, brune bønner og maiskorn lagt i en stor haug på en tallerken. Isen var god, men smaken av bønner og is sammen var for oss mildt sagt meget spesiell! Det er også ganske vanlig å helle fish sauce eller strø salt på frisk oppskjært frukt.

Søtt er godt - mener man her. Alt som skal være søtt er veldig søtt. Og med veldig mye farge - rosa, grønn og gul mat er ikke så uvanlig. Mange "kuih" (små kaker/søte ting) ser unektlig veldig kunstig ut - og jeg har alltid tenkt at det er tilsatt mye e-stoffer og fargestoffer, men det er ikke sikkert alt er det. Mye sukker og kokos er det ihvertfall.

Tom Yam-suppe.

Laksa er en veldig typisk malaysisk rett og i Penang er Assam laksa det mest vanlige. Laksa lukter ikke spesielt godt og jeg er ikke noe glad i det men du finner det overalt, ofte i små boder langs veien. Det er en sterk og sur fiske suppe, laget av bla fisk og shrimp paste, som helles over risnudler og oppkuttet agurk, løk, ananas, ingefær, chilli. mynte og tamarind. Nei, gi meg heller en Tom Kha Gai eller en Tom Yam-suppe - det er godt det!.

Det jeg forbinder mest med malysisk mat er Nasi Lemak. Nasi betyr ris og Lemak kan oversettes til kokosmelk. Risen blir kokt i kokosmelk og serveres sammen med agurkskiver, ristede peanøtter, fisk eller kylling, tørket ansjos, kokt egg og en sterk saus. Åros yndlingsrett er Nasi Goreng, som betyr stekt ris, men det er egentlig en indonesisk rett. Man får kjøpt det overalt og koster bare rundt 4 Ringgit (8 kroner).

Yndlingsmaten er nok den indiske, selv om vi ikke spiser det så ofte. Den er veldig fetende og veldig god og det blir fort til at man spiser for mye. Veldig mange indere er vegetarianere så det er mye god vegetarmat å finne. Svin er urent og kuer er hellige - da blir det vegetar da. En vanlig rett å spise her både til frokost og lunsj er Roti Canai. Det er en lefse som ser ut som og smaker som en mellomting mellom pannekaker og nan-brød som serveres i opprevne biter med en currysaus ved siden av.

Vi spiser mye oftere ute her enn hjemme, og der spiller selvsagt prisen inn. Når Cathrine, søster, var her spiste hun, Roar og jeg på en lokal Thai-restaurant for totalt 200,-. Og da drakk vi øl til maten! Jeg lager mat hjemme, men ikke asiatisk mat - jeg klarer uansett aldri å lage like god og billig som det vi får på restaurantene. Hjemmelagde kjøttkaker i brun saus, kokte poteter og kokt kål må jeg derimot lage en gang imellom - Åro vil gjerne ha litt norsk mat nå og da. Også baker jeg brød og andre bakevarer - å spise brød er ikke en asiatisk skikk og brødkvaliteten er ikke i nærheten av hva vi nordmenn er vant til. Jeg har jobbet litt for å finne en brødoppskrift som fungerer, siden både mel og gjær oppfører seg annerledes enn hjemme, og har nå funnet løsningen. Så lenge jeg finner det melet som er bra - og det er ingen selvfølge. Sammalt hvete, vann, olje, gjær og solsikkefrø - det er alt. Men godt blir det!

Jeg kunne skrevet om mat i timesvis - det er så mye godt og så mye spennende. Kanskje mer senere - nå må jeg finne ut hva vi skal spise til middag i kveld. Eller hvor vi skal spise:-).