Livet i Malaysia: Vietnam - lett å bli glad i, del 2

De siste dagene av ferien vår var vi i Saigon, de lokale foretrekker fortsatt å bruke det navnet på byen. Ho Chi Minh, eller onkel Ho, som byen offisielt er oppkalt etter var statsminister og senere president i Nord-Vietnam og var ledende i kampen om å gjenforene Nord- og Sør-Vietnam på 60-tallet før han døde i 1969. Saigon ble omdøpt til Ho Chi Minh-byen i 1975 etter at Vietnam-krigen var over og amerikanerne hadde trukket seg ut.

Saigon er kaotisk og bråkete - men utrolig sjarmerende. Vi ble i løpet av noen dager veldig positivt overrasket og glad i byen. Vi lærte oss å manøvrere mellom alle mopedene over gatene, det er vesentlig å gå med jevnt tempo og ikke foreta noen uventede eller brå bevegelser slik at mopedene kan forutse veien din og kan svinge unna enten foran eller bak deg. Veldig skummelt i starten men det gikk lettere etterhvert. Trafikken her i Penang som vi tidligere syns var grusom er bare barnemat nå etter å vært i Saigon. Saigon har ca 5 millioner innbyggere og omtrent 4 millioner mopeder, og det er virkelig helt surrealistisk å se hvordan de myldrer og bokstavelig talt fyller trafikkbildet - er det fullt i gaten kjører de på fortauet. Det er tydelig at moped er foretrukket av de fleste, det var lite biler i gatene bortsett fra taxier og noen store flotte sorte biler sikkert med sjåfør, og bare tenkt hvordan kaoset hadde vært dersom alle som har moped istedet hadde hatt bil. Alle både taxier og mopeder tuter konstant for å si fra at nå kommer jeg, pass deg, se opp eller kjør fortere. Forurensningen er kraftig uten at vi kunne se det, vi ble såre i halsen av å gå i gatene 3-4 timer. Veldig mange bruker munnbind, spesielt de som sykler eller kjører moped,og det skjønner jeg godt, men det var ubehagelig å gå med syns jeg. Det ble veldig varmt og det føltes vanskelig å puste gjennom stoffet.

Byen virket mindre en den er, bygningene er ikke så høye som man forventer seg i storbyer. Det var nesten litt landsby-aktig enkelte steder. Bygningene var 3-4 etasjer høye og malt i mange forskjellige lyse farger, ganske koselig, men gatebildet var skjemmet av vanvittig mengder ledninger hengende langs veiene. Det er ganske utrolig at de får det til å virke eller for ikke å snakke om reparere - ser ut som store spaghetti-klaser festet på stolper. Det er ganske mange markeder i byen og vi var innom en del av dem - noen mer turistifiserte enn andre. Der det ikke var turister var det rolig og behagelig, men der ble det solgte mest mat og dyr. Selgerne og sov overalt midt på dagen - gjerne oppi varene sine - eller de satt på huk og spilte kort. Alle ser så myke ut, gamle damer sitter på huk eller i lotusstilling og gamle menn sitter på små krakker med beina i merkelige stillinger som gjør at de ikke tar noe plass. Markedene som solgte sko, klær, kurver, hatter, treartikler, krydder og masse annet spennende var det også mest turister på. Veldig paradoksalt - vi ønsker å gå der turistene ikke er, men ønsker samtidig å se på eller evt kjøpe varene som er der hvor de andre turistene er. Men siden det var så mange folk og så tett endte vi opp med å ikke kjøpe noen ting, orket ikke.

Vi gikk rundt i gatene i timesvis, det var det som var mest interessant, og det var ikke altfor varmt - dvs litt kjøligere og litt lavere luftfuktighet enn i Penang. Kanskje bare 32 grader istedetfor 38. Prisnivået i Vietnam er meget hyggelig sett med norske øyne, og også meget hyggelig sett med malaysiske øyne - pengene rekker langt. Gode middager på restauranter koster rundt 20 kroner, ennå billigere på gata, og det kan du få her i Penang også - men i Saigon får du bedre middager til den prisen. Men det er i dagligvarebutikker man virkelig får mye for pengene, vi fylte 3 bæreposer med alt fra øl, vann, kjeks til baguetter og vaskepulver og betalte 50 kroner. Her i Penang er øl og vin veldig dyrt, men i Saigon kostet en flaske 2-3 kroner.

Disse dagene i Saigon bodde vi i en leilighet i et leilighetshotell, Sherwood residence, midt i byen, og det var helt supert. Vi hadde to soverom og god plass, og hadde alt vi trengte og mer til av utstyr - i tillegg til alle fasciliteter som hotell vanligvis har med svømmebasseng, treningsrom, restaurant og bar. Veldig bra.

Vi fikk veldig lyst til å være lenger i byen, og også til å dra tilbake senere, selv om vi egentlig mest av alt ønsker å besøke nye steder hver gang vi skal ut på tur. Kanskje vi drar nordover i landet en annen gang, til Hanoi og Halong bay selv om noen sier nord-vietnamesere er mer negative til vestlige enn de i sør. Det henger vel igjen noe fra tidligere tider da Nord-Vietnam var Kina-og Russland-støttet mens Sør-Vietnam var USA-støttet. Vi får se - nye reiser skal det uansett bli:-).