Hva gjør egentlig Roar?

Jeg fikk en kommentar fra min kjære mor om at det ikke er så mye om hva Roar holder på med i bloggen min - og det har hun nok helt rett i. Han er på jobben største delen av dagen og jeg skriver mest om hva jeg selv gjør her, selv om jeg riktignok har skrevet noe om ting vi har gjort sammen i helgene.

Det jeg oftest får spørsmål om både fra Norge og de jeg treffer her nede er hva Roar jobber med og hvorfor han nå er plassert i Malaysia. Da svarer jeg på min veldig enkle måte, som amatør og totalt uten korrekt ingeniørterminologi, at han er ingeniør og jobber i et internasjonalt seismikkselskap som nettopp har etablert en produksjonsenhet her i Penang. Også utdyper jeg litt nærmere for de som virker som de er interessert at firmaet heter Schlumberger Western Geco - og da faller de fleste av lasset, bortsett fra de som evt er i bransjen selv eller har en mann som er det. Kombinasjonen av ordene Schlumberger, seismikk og Roar får de fleste engelsk-talende til å få litt flakkende blikk og usikker latter. Så mye enklere for dem som kan si at mannen jobber som salgssjef i Nokia eller noe annet forståelig:-).

Og hva gjør så Roar her? Western Geco etablerte i fjor en fabrikk her nede, eller flyttet produksjonen fra Bergen er mer korrekt, som produserer kabler. Mer korrekt: kobler kabler sammen med noen bokser med elektronikk inni som samler inn seismiske data i forbindelse med landbasert oljeleting. Kablene er laaange og har med jevne mellomrom disse boksene som samler inn og sender fra seg data. Det er selve de innsamlede dataene som er poenget i Western Geco, det er det de tjener penger på. Dataene selges til oljefirmaer verden over for at de skal vite hvor det er mulighet for å finne olje. Elektronikken inni boksene fungerer som en slags ekkolodd på land hvis man skal sammenligne med noe folk kjenner fra før. De kan registrere hva som er under landoverflaten, om det er hulrom osv hvor det da kan finnes olje eller gass. Ansvaret til Roar her i Malaysia er å passe på at alle enheter som brukes i produksjonen er her i riktige mengder til rett tid og at produksjonen går som den skal - leveranser kommer fra en rekke underleverandører rundt omkring i verden. Han har mye kontakt med underleverandører og er akkurat nå i Kina på en 10-dagers-tur for å besøke en rekke leverandører. Da ser han bl.a på produksjonen for å se at alt gjøres slik det skal, det er rimelig viktig at elektronikk produserer i henhold til kravspesifikasjonen. Eller han prøver å finne nye leverandører til produksjonen. Han reiset jo mye rundt da vi bodde i Norge også. Tidligere jobbet han med å utvikle elektronikken de bruker, og nå altså med å produsere den.

Nå regner jeg med, og håper egentlig også, at Roar legger inn en kommentar på denne bloggen - for har kan sikkert både rette på meg og fylle ut:-). Jeg har vært på besøk på fabrikken og sett, men fikk ikke lov å ta bilder - spionasje må man ta alvorlig. Sikkerhetsvaktene sjekket tilogmed bagasjerommet på bilen vår før vi fikk slippe ut av området.

Arbeidsplassen hans ligger på fastlandet og det vil si at han må kjøre gjennom Georgetown og over broen - noe som tilsier kø både om morgenen og ettermiddagen. På det verste om ettermiddagen kan han bruke så mye som 1 time og 40 min på de ca 5 milene. Han begynner kl. 8.00, drar hjemmenfra 7.00 og slutter gjerne i 17-18-tiden og er hjemme mellom 18 og 19 - altså borte 12 timer hver dag. Ganske annerledes enn Asker hvor han brukte 5 minutter til og fra jobb.

Når det blir mørkt kl. 19.30 føles det ikke som det er så mye mer igjen av dagen, annet enn å spise middag. Men fotballgal som han er har han funnet fram til andre likesinnede. Mandag og onsdag er det trening og lørdag er det kamper - og det har gjort at hans nettverk raskt har blitt ganske stort. De er jo sosiale disse fotballgutta - og det får jeg også nyte godt av det. De har jo koner også:-). Richard, en av disse treningskameratene spurte meg i butikken i dag om ikke Roar kom hjem snart - han telte timer nå påstod han. Laget savner og trenger ham. Lørdagskampene er bare for dem som er over 45 år - type old boys-lag - og da Roar spurte om å få være med trodde de ikke han hadde fått med seg aldersgrensen, de var helst sikre på at han var 10 år for ung! Han har levd lenge på det der:-).





På Monkey Beach.





Fra helgen på Langkawi.





Marte var på besøk i februar.




Roar er veldig stolt av og fornøyd med bilen han kjøpte her nede, og han har all grunn til det. Den beste og sprekeste bilen vi har hatt noen gang vil jeg påstå. Første gang vi har helt ny bil, og også første gang vi ikke har stasjonsvogn.




Han likte vel teksten på skiltet ogs tenker jeg:-)