Singing in the rain.

Det regner, mye, og det har det gjort i hele dag - begynner å få et begrep om hva regntid innebærer. April er den måneden det regner mest her etter oktober og november som er de månedene det virkelige er regntid. Men jeg er glad og fornøyd likevel - selv om jeg ikke akkurat bokstavelig talt synger. Jeg synger bare når jeg trener, med ørepropper i ørene og musikken på full guffe, og det ville vært en katastrofe hvis noen andre skulle slumpe til å høre det:-). Livet er ganske bra for tiden, ting har falt litt på plass, jeg har roet meg ned og bare bestemt meg for å nyte dagene og tiden her. Jeg skrev tidligere at jeg følte jeg måtte finne noe meningsfullt å fylle dagene med, at jeg hadde for lite å gjøre og ikke var helt fornøyd. Har tatt et oppgjør med meg selv og gjør nå det jeg har lyst til å gjøre - meningsfullt eller ikke - og nyter det fullt ut. Jeg vet at jeg kommer til å savne dette når jeg begynner å jobbe igjen - livet er ikke bare burde burde:-). Lykke kan være en rolig frokost med kaffe og en bok etter en treningsøkt, det kan være å sy noe nytt og fint, det kan være å gå tur med venninner, det kan være å sitte på kjøkkengulvet og prate med Åro, det kan være å se på utsikten, det kan være å ta gode bilder av skiftende vær eller det kan, som i går, være en god middag på den indiske yndlingsrestauranten vår og tilfeldig treffe kjente på en pub etterpå. Roar og jeg tok bussen til Batu Ferringhi i går kveld etter vi hadde spist middag og gikk forbi et sted vi har vært før og som det ofte samles andre expats - og der satt noen av de Roar spiller fotball sammen med og konene deres, bla. en jeg kjenner fra skolen. Vi tok noen øl og ble sittende og prate til langt på natt - det var utrolig hyggelig og ga en lykkefølelse. Her sitter vi på turiststripa, som nesten er uten turister på denne tiden av året, i sommerklær, i mars, med kald øl i glasset og hyggelige folk undt bordet. Får feriefølelse av slikt:-). Åro var forresten også i Batu Ferringhi i går kveld, hun var på en av strandcaféene med noen av vennene fra skolen. De er 4 venninnner som stadig gjør ting sammen og de treffer en del av guttene på trinnet eller på skolen også. Hun har til vår store overraskelse eller skrekk fått smaken på utelivet og syns nå plustelig at en fredags- eller lørdagskveld hjemme med oss er det mest tragiske som kan skje. Det er veldig hyggelig at hun har gode venner og at det er noe hyggelig å gjøre for dem, men det føles litt skummelt også - hun er jo så ung syns vi. På trinnet hennes er det en del som er både 16 og 17 år, halvparten er født i 96 som Åro og resten er eldre. Jeg  føler ikke det er riktig å nekte henne å være ute, skjønner jo veldig godt at det er gøy, men hun har rapporteringskrav og må sende oss sms hvor hun er og hvor hun drar og når hun drar. Og vi er i nærheten uten å være på samme sted. Jada mor, vi passer på henne:-). Vi må vel bare innse at hun vokser til og blir mer og mer selvstendig. Utviklingen har gått veldig raskt etter vi flyttet hit, hun er mer voksen enn tidligere og det er kanskje naturlig når man flytter og gjør så drastiske endringer i en tenårings liv. Skolen setter også mye høyere krav til dem enn det den gjør hjemme og gjør også sitt til at de utvikler seg. Også er det jo rart med yngstemann, er det ikke? Vi vil ikke at de skal vokse opp, vil egentlig ha lillejenta som sitter på fanget og koser fortsatt:-)

Skyene ligger nedi jungelen i dag.





Blåtimen - før regnet begynte en kveld.



Nydelig blåfarger før regnet.

Og ikke så nydelige gråfarger etter regnet begynte.



Lykke er sakte frokost med kaffe og bok:-).