Singing in the rain.

Det regner, mye, og det har det gjort i hele dag - begynner å få et begrep om hva regntid innebærer. April er den måneden det regner mest her etter oktober og november som er de månedene det virkelige er regntid. Men jeg er glad og fornøyd likevel - selv om jeg ikke akkurat bokstavelig talt synger. Jeg synger bare når jeg trener, med ørepropper i ørene og musikken på full guffe, og det ville vært en katastrofe hvis noen andre skulle slumpe til å høre det:-). Livet er ganske bra for tiden, ting har falt litt på plass, jeg har roet meg ned og bare bestemt meg for å nyte dagene og tiden her. Jeg skrev tidligere at jeg følte jeg måtte finne noe meningsfullt å fylle dagene med, at jeg hadde for lite å gjøre og ikke var helt fornøyd. Har tatt et oppgjør med meg selv og gjør nå det jeg har lyst til å gjøre - meningsfullt eller ikke - og nyter det fullt ut. Jeg vet at jeg kommer til å savne dette når jeg begynner å jobbe igjen - livet er ikke bare burde burde:-). Lykke kan være en rolig frokost med kaffe og en bok etter en treningsøkt, det kan være å sy noe nytt og fint, det kan være å gå tur med venninner, det kan være å sitte på kjøkkengulvet og prate med Åro, det kan være å se på utsikten, det kan være å ta gode bilder av skiftende vær eller det kan, som i går, være en god middag på den indiske yndlingsrestauranten vår og tilfeldig treffe kjente på en pub etterpå. Roar og jeg tok bussen til Batu Ferringhi i går kveld etter vi hadde spist middag og gikk forbi et sted vi har vært før og som det ofte samles andre expats - og der satt noen av de Roar spiller fotball sammen med og konene deres, bla. en jeg kjenner fra skolen. Vi tok noen øl og ble sittende og prate til langt på natt - det var utrolig hyggelig og ga en lykkefølelse. Her sitter vi på turiststripa, som nesten er uten turister på denne tiden av året, i sommerklær, i mars, med kald øl i glasset og hyggelige folk undt bordet. Får feriefølelse av slikt:-). Åro var forresten også i Batu Ferringhi i går kveld, hun var på en av strandcaféene med noen av vennene fra skolen. De er 4 venninnner som stadig gjør ting sammen og de treffer en del av guttene på trinnet eller på skolen også. Hun har til vår store overraskelse eller skrekk fått smaken på utelivet og syns nå plustelig at en fredags- eller lørdagskveld hjemme med oss er det mest tragiske som kan skje. Det er veldig hyggelig at hun har gode venner og at det er noe hyggelig å gjøre for dem, men det føles litt skummelt også - hun er jo så ung syns vi. På trinnet hennes er det en del som er både 16 og 17 år, halvparten er født i 96 som Åro og resten er eldre. Jeg  føler ikke det er riktig å nekte henne å være ute, skjønner jo veldig godt at det er gøy, men hun har rapporteringskrav og må sende oss sms hvor hun er og hvor hun drar og når hun drar. Og vi er i nærheten uten å være på samme sted. Jada mor, vi passer på henne:-). Vi må vel bare innse at hun vokser til og blir mer og mer selvstendig. Utviklingen har gått veldig raskt etter vi flyttet hit, hun er mer voksen enn tidligere og det er kanskje naturlig når man flytter og gjør så drastiske endringer i en tenårings liv. Skolen setter også mye høyere krav til dem enn det den gjør hjemme og gjør også sitt til at de utvikler seg. Også er det jo rart med yngstemann, er det ikke? Vi vil ikke at de skal vokse opp, vil egentlig ha lillejenta som sitter på fanget og koser fortsatt:-)

Skyene ligger nedi jungelen i dag.





Blåtimen - før regnet begynte en kveld.



Nydelig blåfarger før regnet.

Og ikke så nydelige gråfarger etter regnet begynte.



Lykke er sakte frokost med kaffe og bok:-).



Insekter i risen og myk kjeks.

Det er ikke så morsomt å koke ris når det er noe som kravler oppi posen. Jeg kastet selvsagt hele posen, men jeg har hørt at noen bare plukker ut dyrene og bruker risen likevel. Det er stadig dyr i pakkene med Weeta-Bix også - dersom man handler i butikker med for lav omløpshastighet. Problemet med risen er at ris kun selges i kjempestore pakninger - 5 kg er det minste vi har funnet og det er rimelig mange middager for oss 3 - og at den da ikke blir brukt opp raskt nok. Jeg har hørt at både ris, brød, frokostblandinger, mel osv bør oppbevares i kjøleskapet for å holde seg, men det er jo helt umulig å få plass til alt det i et vanlig kjøleskap. Det er rett og slett for varmt i et vanlig kjøkken her til at mat kan oppbevares spesielt lenge. Jeg lærer stadig vekk - man må kjøpe inn små kvanta ofte. Og det er ikke lett dersom man handler på Tesco - der er alt i kjempepakninger. I begynnelsen lurte jeg å hvorfor mange kjeks som f.eks. cream cracker, havrekjeks eller salte kjeks var pakket inn i små 3-pakninger inni esken - for meg så det bare ut som unødvendig bruk av emballasje. Men nå etter å kastet flere esker med myke kjeks som bare var oppbevart i pappesken sin skjønner jeg poenget. Fuktigheten ødelegger hard mat og varmen ødelegger myk mat. Så storhandel en gang i uken som virket som en strålende god idé er ikke like attraktivt lenger. Jeg skjønner nå alle de som går på markedet hver morgen - det er slik det må gjøres her.
I dag var Kristin og jeg på et wet marked litt lenger unna enn det vi pleier å hadle på her i området. Vi tok bussen innder for vi visst ikke hvor enkelt det er med parkering der, men vi må nok ta bilen neste gang. Litt begrenset med hvor mye man kan handle når man skal hjem med buss. Dette markedet var mye større enn vårt lokale og de hadde også mye mer enn bare mat - klær, smykker og kjøkkenutstyr. Jeg kjøpte litt av en frukt jeg aldri har sett eller hørt om før, fikk ikke helt med meg navnet på den heller - men den var enormt stor i hel utgave. Innmaten var gul og oppstykket og smakte litt av banan og litt av melon.



De store grønne er slik frukten ser ut hel




Og dette er slik innmaten ser ut.

 I kyllingavdelingen stod det bur med levende kyllinger som de slang rett på bordet, ribbet og solgte - noen med hode inntakt. Snakker om fersk mat! Noen av fiskene var levende der lå og sprellet på bord med 1 cm vann på. Jeg skal kjøpe både kylling og fisk kun hvis jeg kjører bil og kommer meg raskt hjem til kjøleskapet.

Ved siden av markedet fant vi også stoffbutikken jeg hadde fått tegnet kart til, men de hadde ikke stoff til å sy klær av. De hadde kun masse kjempefine stoff til bruk til quilting og andre mindre syprosjekter. Jeg kjøpte uansett en del fint der som jeg skal bruke til småting jeg skal lage. Da må det letes videre etter en vanlig stoffbutikk.

Botanisk hage - ikke bare blomster.

Botanisk hage på Penang ligger en 15 minutters kjøretur fra her vi bor og er utgangspunkt for mye mer enn å se på blomster. Det er faktisk ikke så mye blomster der, hvertfall ikke nå. Mulig de blomstrer på andre tider av året, uten at jeg helt vet når det er. Siden det er like varmt hele året lurer jeg på hva slags sykluser planter har. Det er mye blader på bakken enkelte steder og det er ikke fordi det er høst her. Faller bladene av en gang i året litt tilfeldig fra tre til tre? Blomstrer blomster en periode i året uavhengig av hverandre og når på året det er? Jeg vet ikke, men tror jeg må finne ut litt om det. Men, blomster eller ei, mange forskjellige trær er det i parken, mange aper og mange folk. Tidlig om morgenen er det veldig mange som er ute og går eller jogger og mange som driver med tai chi med eller uten vifter i hendene. Fascinerende å se på. I forbindelse med parken er det også en Youth Park med masse forskjellige lekeapparater og et svømmebasseng. I tillegg til lekeapparatene er det treningsaparater for voksne, så etter man har gått eller jogget i parken går man hit og gjør styrkeøvelser, sit-ups og uttøyninger. Treningsapparater er det ganske mange steder rundt omkring i små eller større parker. Og de blir absolutt brukt, enten om morgenen før solen kommer opp før 8 eller om kvelden etter solen går ned før det blir mørkt dvs mellom 6 og 7. Botanisk hage er også utgangspunkt for våre hiking-turer inn i jungelen og opp i høyden på mandager.
Vi fikk med oss 14-åringen for å gå en tur der på søndag, men bare fordi vi kalte det en fotosafari. Hun liker ikke å gå tur sammen med oss, men hun liker veldig godt å ta bilder:



En Monitor Lizzard - og den er stor.




Fotografen :-)



Mad sailors.

Malaysere kaller hvite menn for matsela - og det kommer fra utrykket mad sailors. Roar har blitt kalt det flere ganger så det blir faktisk brukt. En dag han gikk langs en vei ikke mange går ved ropte de til han fra biler: Matsela, where you going? - det er som i USA, de tror vi er gale eller at det har skjedd noe med bilen hvis vi går langs veien.
Ganske morsomt uttrykk og det sier jo litt om landets historie bakover i tid, helt sikkert mange gale sjøfolk som steg i land på Penang på både 1600-, 1700-, 1800- og 1900-tallet. På 1600-tallet kom portugiserne på vei fra India til fjerne Østen innom her for å fylle opp med ferskvann og etterhvert ble Penang kjent som en trygg havn her den ligger nord i malakkastredet. I 1786 kom Francis Light, kaptein i The British East Indian Company, hit og ble grunnleggeren av Penang som den første engelske koloni i Asia. Han pekte ut hvor Georgtown skulle bygges og noen av gatene han etablerte er fortsatt der den dag i dag. Det var fryktelig tett regnskog i området hvor byen skulle bygges og ingen orket den tunge jobben det var å rydde. Light fylte da opp en kanon med sølvmynter og fyrte av inn i jungelen - da ble det jobbet og byen kunne bygges.

Georgetown i dag er en litt kaotisk uoversiktlig by - etter min mening  - mest fordi den ikke har ett bestemt sentrum å gå ut i fra. I mange byer har de et torv eller et rådhus el.lign som er midt i sentrum og som man kan orientere seg ut fra - her er det ikke slik. Det er mange gater og litt handel her og litt handel der i tillegg til noen sentrumsplasserte kjøpesentere. Jeg får mye raskere grep på en ny by når det er et torv og et tydelig sentrum - derfor sliter jeg fortsatt litt her. Men byen har utrolig sjarm, jeg er veldig fascinert av husene. De såkalte handelshusen, som er bygget langs gatene av kinesiske handelsmenn, i 2 etasjer med butikk i 1. etasje og bolig i 2. etasje . De er i mur, ofte med fine detaljer på fasaden i 2. etasje og som regel med overbygget fortau nede. Det ga, og gir fortsatt, skygge for solen og ly for regnet. Husene er gamle og noen er dessverre veldig slitne og umalte mens andre er vedlikeholdt, pusset opp og malt i forskjellige farger. Havneområdet og kjernen i det gamle bysentrum står nå på verdensarvlisten til Unesco - og det vil si at de er forpliktet til å ta vare på bygningene. Det er ikke nok penger til å pusse opp alt, men jeg håper de tar litt etter litt. Det klør i malefingrene mine og i oppussingsgenene når jeg ser de vakre umalte husene som så sårt hadde trengt et par strøk.
På listen over steder jeg ikke har sett men som skal sees er de kinesiske clan jettys - bryggeboligområde for de forskjellige klanene. Husene står på stolper og gatene er trebrygger mellom husene. Hver clan jetty har sitt kinesiske tempel. Man ser ikke disse jettyene hvis man ikke vet om dem - og derfor har jeg ikke vært der ennå. 

I går fikk jeg en annen syglad dame til å tegne kart over hvordan jeg skal finne fram til en stoffbutikk - det er ikke bare å slå opp på nettet og søke etter butikker her. Ikke bare å gå på leting heller, altfor mye å se over og altfor varmt.

I det siste har det vært en luftfuktighet som overgår alt jeg i mine villeste fantasier trodde var mulig. Jeg gikk til postkontoret tidligere i dag for å hente en pakke og for å betale vannregningen (kr 10,- for 2 måneder) - maks 1,5 - 2 km. Kommer inn varm og så svett at det renner svettedråper nedover pannen og halsen - hadde ikke gått spesielt fort, ikke oppoverbakke og i tillegg var det overskyet. Men så klamt! Muggy har jeg lært at det heter på engelsk - negativt ladet ord for humidity. De andre som satt på postkontoret, alltid 20 stykker foran en i kø, så ikke varme ut, ingen var svette og ingen var røde i ansiktet, ingen gikk i shorts og sandaler. De hadde derimot langbukser, langermede bluser og tette sko - uten å være svette. Skjønner det ikke jeg. Eneste forklaring er at de kjører bil med aircondition mens jeg går ute i varmen. Eller er det genetisk?

Tropisk regn

I morges regnet det, det regnet slik jeg aldri har sett før. Jeg regner med det kalles tropisk regn og det var så kraftig at jeg ikke så bakken ned fra ellevte etasje. Det blåste fryktelig, det ulte rundt hjørnene, og det regnet vannrett og loddrett om hverandre. Så koselig tenker vi nordmenn, nå er det uvær og det blir en koselig innedag i sofakroken. Så ikke her. En halvtime etter uværet startet var det vindstille, sol og 36 varmegrader. Vi har stadig noen regnskyll på kvelden i halv åtte-tiden, men det er første gangen jeg har opplevd det på morgenen og første gangen jeg har sett det så kraftig (men innrømmer at jeg ikke har vært i nord-Norge i storm). Ikke har jeg opplevd regntiden her heller, jeg tror den begynner i mai. Jeg skjønner forøvrig hvorfor det er så grømt og frodig her, med den konstante varmen og regnskyll stadig vekk så gror det meste. Bortsett fra det som ikke tåler så mye sol og varme.
Håper virkelig ikke det blir et slikt morgenregn på mandag - da skal vi gå topptur og blir ute på tur fra halv ni til to. Toppen er den høyeste på øya her, Pengang Hill og er litt over 800 meter.

Åro har mid term break, dvs skolefri, denne uken og vi har tid til å gjøre litt ting sammen. Hun var hos en venninne i går og forrige dagen, men i dag var det bare oss to. Jeg foreslo en tur til Batu Ferringhi og lunsj på Hard Rock Café men vi endte opp med frisørbesøk og iskaffe på Starbucks istedet. Frisørbesøk her er ikke en rask affære. Åro trengte hårklipp og ønsket seg lyse striper etter inspirasjon fra hva storesøster gjorde da hun var her. Det er bare å troppe opp, det alltid ledige timer selv om man skal stripe. Vi var heldige og fikk samme flinke frisør som vi husket hadde klippet Marte, og dermed var 3 timer og 45 minutter av dagen brukt opp! Ja, så lang tid tar det. De vasker håret to ganger, de masserer lenge og vel, striper ved hjelp av folie - 3 frisører hjelper til - klipper nøye nøye, føner, glatter og pusler rundt. De er finke frisører, er lært opp til å klippe glatt stritt asiatisk hår hvor enhver ujevnhet eller unøyaktighet vil synes. Og det koster mye mindre enn hjemme. Jeg fikk navnet på frisører, sa at vi var veldig fornøy med henne og at jeg kommer en annen dag for å klippe meg. "You need cut, out of shape" fikk jeg høre, gode selgere som de er - tror nok jeg må ned dit i  morgen igjen:-).

Husmorsysler og litteraturklubb

Jeg driver fortsatt og lærer meg å være hjemmeværende - det er ikke gjort i en håndvending. Og ikke er jeg sikker på om jeg liker det heller. Jeg liker å ha friheten, jeg liker å gjøre det jeg har lyst til men jeg liker fortsatt ikke husmortingene. Etter den første måneden hvor leiligheten var ny og alt var annerledes og spennende syns jeg nå husarbeid er like kjedelig som hjemme og at det er like kjedelig å handle matvarer som hjemme og ikke er det spesielt festlig å lage maten heller. Men jeg gjør det jo. Alle de andre damene jeg har blitt kjent med har enten vaskehjelp 3 ganger i uka eller maid som bor hos dem og gjør alt. Vi kan også ha vaskehjelp - det koster 20 kroner timen - men jeg har tenkt at jeg må ha noe å gjøre. Men du store min så kjedelig det er å vaske 5 bad hver uke! Tror det må bli vaskehjelp og noen flere bøker å lese for meg istedet. Leiligheten vår har et pikerom (eller bod som jeg kaller det) men det er helt uaktuelt å ha en maid boende her. Jeg ville sluppet å lage mat, sluppet å rydde, sluppet å vaske men følt meg veldig snobbete og følt det veldig rart å ha en fremmed innpå oss hele tiden. Nei, det er ikke noe for oss. Hva gjør de som har maids hele dagen lurer jeg på. Jeg klager ikke, jeg kjeder meg egentlig ikke, men jeg lurer forsatt på hva jeg skal fylle dagene mine med som føles meningsfullt. Mange av de andre damene har yngre barn som kommer mye tidligere hjem fra skolen enn det Åro gjør og de bruker selvsagt mye mer tid på leking og bading sammne med barna sine enn det jeg gjør. Åro vil helst bare gjøre ting sammen med vennene sine og ikke sammen med meg. Jeg har faste ting flere dager i uka, men det tar bare maks 3 timer av de 8 timene Åro er på skolen. Hver mandag morgen er det hill trekking i jungelen 3 timer, tirsdag er det craft meeting på skolen hvor vi lager ting å selge til inntekt for skolen, torsdag er det gåtur i 3 timer og så  trener jeg nesten hver dag i treningsommet i bygget her. I tillegg er jeg da med i skolens FAU, UPTA, som har et par møter i måneden og en del jobbing utenom i forbindelse med aktiviteter på skolen. Og jeg må være historiens eneste FAU-medlem som ønsker seg flere møter:-).
Forrige uke ble jeg også med i en litteraturklubb eller leseklubb - og det er jeg jeg kjempeglad for å blitt invitert med på! Vi er en del damer, de fleste engelske, amerikanske eller australske - og også en dansk - som møtes en kveld i måneden med mat og vin og diskuterer den boka som alle da skal ha lest. Forrige møte fikk jeg vite om så kort tid før at jeg måtte lese boka The constant princess av Philippa Gregory på 4 dager, men det gikk greit det. Noen syns en bok i måneden er helt nok, mens jeg godt kunne hatt en bokklubb i uka. Møtet var veldig hyggelig og det var mange der jeg ikke hadde møtt før og som jeg tror jeg har mye til felles med - håper jeg kan bli bedre kjent med dem etterhvert. De bestemmer bøker for et halvår av gangen og neste møte skal vi komme med ønsker for høstens leseliste. Jeg har ikke helt bestemt hva jeg skal komme med av ønske, men tror jeg vil foreslå en malaysisk forfatter, det har de ikke hatt på listen før. Det er en kvinnelig malaysisk inder som visstnok skal skrive veldig bra og den siste boka hennes The japanese lover ligger ihvertfall på bestselgerlisten lokalt her. Skal prøvelese litt så jeg ikke dummer meg ut med å foreslå en skikkelig søtsuppe-chic-lit-bok. Det går forøvrig veldig greit å lese engelske bøker nå. Har lest 12 stykker i løpet av de siste 8 ukene og det går bare fortere og fortere:-).
Bortsett fra å trene og lese har jeg kommet i gang med å sy igjen, det var deilig å få symaskinen i hus. Jeg har noen mønstre på bukse/shorts, skjorter og skjørt som jeg skal bruke bare jeg finner de riktige stoffene. Har ikke funnet lin ennå, men har fått noen tips om butikker som skal prøves ut. Foreløpig har jeg sydd om noen plagg og jeg har sydd en engel med stoff jeg hadde med hjemmefra.
Uken som Marte var her var veldig hyggelig, vi gjorde en god del ting sammen og Roar tok fri et par dager så har også fikk vært sammne med henne. Vi gik tur til Monkey beach, vi var i Little India og spiste kjempesterk fantastisk god indisk mat, vi var på Prangin mal, shoppet på Queens bay, vi var på Kek Lok Si, stort buddhistisk tempel, to ganger både på dagtid for å se alt og på kveldstid for å se det med alle de tusenvis av lyktene tent. Vi var på stranda en dag hvor vi ble så plaget av en lokal fyr som jobbet på stranda at vi måtte dra igjen. Han hang over skuldrene våre da vi satt i strandstolene, han sang sanger for oss, han pratet høl i hodet på oss, han prøvde å lese bøkene våre over skuldrene våre og fortalte oss livshistorien sin flere ganger. Hint ble ikke oppfattet og vi klarte ikke bli sint på han. Det var etter hans egen oppfatning synd på ham fordi han var halvt thailandsk og halvt malaysisk; I am nothing, just half half - they call me monkey. Synd på eller ikke synd på - plagsom var han og det var altfor få mennesker på stranda. Ingen andre han kunne plage.
Uken etter Marte var her dro Åro på klassetur til Perhentian - den ene uken var begge barna her og den neste var det ingen. Veldig stille og rart:-). Perhentian er en øy på østkysten av Malaysia, og den er kjent som et nydelig sted og som et snorklingparadis. Marte var faktisk der i fjor da hun var på sin backpackingtur.  Ikke noe dårlig sted å dra på klassetur:-).
Lørdag hadde vi besøk av Hans Olav, Roars fetter fra Folldal, og samboeren hans Trude som er på 3 måneders reise rundt i Asia. Det gjør de hvert år på denne tiden - de jobber 9 måneder i året for vikarbyråer og reiser i 3! Fantastisk ikke sant! Det er noe de fleste bare drømmer om men aldri realiserer. Trude skriver en reiseblogg som er verdt å lese dersom man planlegger en Asiareise: web.me.com/writeabout/writeabout  Masse gode tips om både hoteller, reisemåter og steder:-).


Marte på Monkey Beach





Kek Lok Si, sør-øst-asias største buddhistiske tempel - et helt fantastisk byggverk.





Kek Lok Si om kvelden - 27.000 lykter tennes om kvelden i måneden fra 3. februar - 3. mars.



På stranda



Middag på Viva - et Hawker center



Nudler til lunsj



Perhentian - litt av et sted for klassetur:-)



Engel - mitt siste syprosjekt.