Kinesisk bryllup

Lørdag var vi i bryllup til en av Roars kinesiske kolleger, og det var definitivt annerledes enn andre bryllup vi har vært i. Brudgommen, som har gitt seg selv navnet Jonas siden kinesiske navn er vanskelige for de fleste og bruden, Michelle, er begge malaysiske kinesere. Han er fra Penang og hun fra Kuala Lumpur - og derfor ble bryllupet holdt i, eller rettere sagt utenfor, KL. Roar og jeg fløy ned til KL lørdag formiddag og tok taxi fra flyplassen til hotellet bryllupet skulle være på og som vi hadde bestilt rom på. Vi kjørt et stykke gjennom flere av de store(av meg forhatte) palmeoljeplantasjene som omgir KL og endte opp i et slags industriområde for IT-bedrifter som kalles Cyberjaya. Herregud for et sted å ha bryllupsfest tenkte jeg, og så for meg et grått kjedelig hotell. Så feil kan man altså ta. Der ute i ingemannsland lå det et nydelig resort som så ut som det var flyttet fra en strand i Thailand. Resepsjonen var en stor tradisjonell trebygning og hotellrommene lå i små bungalower som omkranset et stort svømmebasseng som lå i tre nivåer nedover. Masse palmer og grønne planter omkranset det hele - og selv om havet var langt unna ga alt en følelse av at stranda var rett nedenfor. Rommet vårt var helt nydelig og antagelig større en en gjennomsnittlig Oslo-leilighet. Vi hadde god tid før middagen og nøt noen avslappende og hyggelige timer på terrassen vår med noen glass med kald drikke i.
Bryllup for kineserne består av en offisiell seremoni, som er det egentlige giftemålet, og festing to-tre dager til ende helgen etter seremonien. Det blir som regel bedt mange gjester, her var det ca 200 (herav 7 vestlige), for å vise at man har råd til det. Det er også viktig å servere mange retter og masse mat, vi fikk 8 retter på denne festen. Etter drinken vi fikk i hagen går alle til et bord utenfor inngangen og registrerer seg med navn, gir fra seg pengegaven og får vite bordplasseringen sin. Man gir alltid penger i kinesiske bryllup, aldri gaver. Det er best hvis summen inneholder flest mulig 8-tall siden det er et lykketall og at summen sånn ca dekker det middagen koster. Vi ga RM288 siden vi ble tipset om at det var en passelig sum, man må ikke gi for lite men heller ikke for mye.

Brudommen i midten med gode kolleger. 

Etter at alle har satt seg kommer bruden kledd i hvit brudekjole inn arm i arm med sin far og går oppover den rød løperen som ligger midt i salen og setter seg ved bordet øverst i rommet. Det er det eneste i løpet av kvelden som minner om et bryllup - resten er middag og fest. En times tid senere har bruden allerede skiftet til vanlig selskapskjole. Det er ingen taler, ingen sanger annet enn bandet som spiller hele kvelden og ingen brudevals eller annen dans. Men hele kvelden vises det bilder på to store lerreter av bruden og brudgommen fra de var små, ungdommer, studietid og etter de ble sammen. Det blir spist i timesvis og det blir drukket. Kelnerne går rundt og fyller opp glass med øl og vin hele kvelden, til og med wiskey går de rundt og serverer til maten! I 11-12-tiden er det slutt og de fleste går og legger seg, bortsett fra oss og noen andre av Roar og Jonas` kolleger. Vi blir sittende en stund utenfor i den varme mørke natten og prate og le. Kvelden var utrolig  hyggelig, både fordi det var hyggelige folk å ære sammen med og fordi det var morsomt å oppleve bryllup i et annet land med andre skikker og tradisjoner.

Invitasjonen

Bruden og hennes far ankommer festen.

Bordoppdekning

Menyen

Jaaaaaaaaamsing. Betyr noe lignende skål og ropes ut med mange aaa-er. Brudeparet går rundt til alle bordene og roper og skåler med alle.

Jaaaaaaaaaaaaaaaaamsing!

Brudgommen i midten med kollegenes koner.

Kollegagjengen.

Elsker mine nye sko - men jeg som er høy fra før, hvertfall i forhold til asiater, ble fryktelig høy med disse.