Livet i Malaysia: Høst i øst.

søndag 25. november 2012

Høst i øst.

Japan var helt fantastisk, en opplevelse, selv om veien inn i landet var litt kronglete - for meg. På vei mellom Penang og Singapore eller Singapore og Osaka falt den siden med bilde og personlig info ut av passet! Det viser seg forøvrig at det er en svakhet ved pass utstedt mellom 2002 og 2006 - så sjekk! Et pass med en løs side er ikke et godkjent pass og dermed ville ikke japanske immigrasjonsmyndigheter slippe meg inn i landet. Roar og Åro hadde kommet gjennom mens jeg ble tatt med inn på et bakrom, bryskt bedt om å sitte ned og uten å få vite noe mer overlatt til meg selv. Lenge. Jeg kunne se Roar og Åro stå på andre siden av immigrasjonslukene men jeg kunne ikke snakke med dem. jeg prøvde å spørre noen som jobbet i et kontor utenfor hva som skjedde og om hvor lenge jeg måtte sitte der, men fikk fortsatt bare beskjed om å sitte ned! Jeg fikk etterhvert vite at de prøvde å fa tak i den norske ambassaden i Tokyo men siden det var sent på kvelden var de stengt. De måtte på en eller annne måte få bekreftet at jeg var meg og at jeg ikke var kriminell eller at jeg hadde forfalsket passet. Det tok omtrent 3 timer før de ga meg lov til å komme inn i landet med et offisielt dokument stiftet inn i passet som sa at jeg kun hadde lov til å bevege meg mellom hotellet vi skulle bo på og ambassaden i Tokyo for å få nødpass. Ikke nok med at jeg måtte sitte 3 timer på bakrommet, da vi endelig kom gjennom alle sammen og skulle gjennom tollen ble vi stoppet, som de eneste gjenværende på hele flyplassen, og all bagasjen vår ble åpnet og gjennomsøkt. Det skjer jo nesten aldri! Det var blitt så sent på kvelden etter alle hindringene at flytoget hadde sluttet å gå, og da var taxi eneste mulighet. Og det var da vi skjønte at vi var i et land med litt andre priser enn her i Malaysia. Taxituren kostet så det svei.
Det første vi så da vi begynte å nærme oss hotellet vårt var horer av alle kjønn. De sto på hvert gatehjørne utenfor barer, massasjesteder med tvislsomt utseende, og området så ikke spesielt innbydende ut. Nabohotellene kunne friste med timepris på rommene. Hotellet vårt var fint og rommet stort og romslig, men vi ville nok foretrukket at det lå et annet sted.
Tokyo er 60 mil unna Osaka og siden vi bare hadde 4 dager til rådighet for å se og hygge oss mest mulig var det kjedelig å vite at vi måtte dra helt dit. Men vi hadde ikke noe valg, jeg ville verken komme ut av Japan eller inn i Malaysisa igjen uten et nytt pass. Vi dro til Tokyo og fikk nødpass, men ellers fulgte jeg ikke ordren jeg fikk om å holde meg på hotelrommet. Jeg var både i Kyoto og rundt i Osaka - hvor ofte blir man spurt på gata om å vise pass eller visum? Aldri.
Åro var syk og var på hotellrommet hele dagen mens Roar og jeg tok hurtigtoget Shinkansen til Tokyo, og det var en opplevelse i seg selv. Toget går i 300 km/h og gjør unna de 60 milene på 2,5 time, men er fryktelig dyrt, nærmest flypris. Jeg fikk sett 3776 meter høye Mount Fuji fra togvinduet og det var en stor bonus - fjellet er helt nydelig. Hvis jeg har muligheten til å komme til Japan en annen gang vil jeg gjerne prøve å gå opp til toppen. Bortsett fra å besøke ambassaden og få nødpass rakk vi ikke å se så mye av Tokyo men jeg fikk et inntrykk. Man trenger litt mer tid enn et par timer for å se og oppleve en by hvor det bor utrolige 30 millioner mennesker. Det var fantastiske høstfarger på trærne rundt keiserpalasset og jernbanestasjonen - og storbyfølelsen var ikke spesielt påtrengende.