Livet i Malaysia: Sorte dresser og kunstig mat.

mandag 26. november 2012

Sorte dresser og kunstig mat.

Sorte dresser på vei til toget i morgenrushet.

Jeg har aldri sett så mange dresskledde menn og så mange draktkledde damer noen gang som i Japan, de var overalt. Sort hår, sorte dresser, hvit skjorte, sorte sko - alle så helt like ut og alle var målbevisst på vei enten til eller fra T-bane eller tog, til jobb eller hjem fra jobb. I løpet av de dagene vi var der tror jeg ikke jeg så en mann eller dame med jeans, bortsett fra turister, og nesten ikke en dame uten høyhælte sko. Jeg har tatt toget i rushtiden til jobb i Oslo rimelig mange ganger men har aldri opplevd å se kun sorte dresser i vogna - nå har jeg sett det. Jeg har heller aldri sett så orden i en togvogn som det vi så i Japan. Folk går rolig på toget, etter å ha stått pent to og to ved siden av hverandre i kø på oppmerkingen der dørene er når toget stopper, og dersom setene er opptatt stiller alle seg i to rader i midtgangen med ryggen mot hverandre og hendene festet i ringene i taket. Veldig ryddig og forutsigbart - og de hadde antagelig fått sjokk hvis de kom til Oslo og skulle trykke seg inn på toget uten køsystem og uten å vite hvor dørene vil være når toget stopper. Togene har også egne vogner for bare damer siden det har vært mye klager på at noen menn klår på damene eller trykker seg unødvendig tett inntil dem når det er trangt og fullt i rushtiden.
På kvelden da vi var ute for å spise middag så vi også de sorte dressene, ikke bare på vei hjem fra jobb men også inne på restauranter og barer. Roar, som har vært i Japan mange ganger med jobben, sier det er veldig vanlig at menn tar seg en del øl på vei hjem fra jobb, enten med kolleger eller med forretningsforbindelser, og at det ikke skjer bare én dag i uka. De er ofte ikke hjemme før i ti-tiden og ser antagelig ikke barna sine annet enn i helgene. Vi var innom noen steder vi trodde var restauranter men som viste seg å være barer og der satt det kun menn, i sorte dresser, og drakk øl. Overalt.

Kunstig mat utstilt utenfor restaurantene.

Utstilling av kunstig mat.

Utenfor veldig mange restauranter står det utstilt veldig naturtro kunstig mat som viser hva de serverer - og det er jo kjekt for oss som ikke skjønner japansk. Bortsett fra at vel inne i restauranten viser ikke menyene bildene og du må ta med servitøren på utsiden for å vise hva du vil ha. Kunsten å lage kunstig naturtro mat må rett og slett være en yrke i Japan. Litt som å leke med Fimo-leire eller trolldeig.
Det er mye god mat i japan, men det er en fordel om man liker rå fisk. Sashimi, altså bare rå fisk eller sushi uten risen om man vil, er det mest vanlige, og det kan man få servert til frokost, lunsj eller middag. Jeg syns det er kjempegodt, og velger å stole på at fisken er fersk og korrekt behandlet. Tempura-retter er også veldig vanlig og veldig godt. Tempura er matvarer som er dyppet i en slags deig og så stekt. Det kan være reker, fisk eller ulike grønnsaker og blir gjerne servert i sett sammen med ris, nudler og Miso-suppe.

Japansk er et pent og litt morsomt språk å høre på, etter min mening, og mye penere enn kinesisk som vi til daglig hører mye av i Penang. Kinesisk har korte ord og lyder mens japansk har lenger ord og mer musikalitet i måten de snakker på. Det høres ut som man er i en av Hayao Miyazakis animasjonsfilmer når de snakker med en litt lys stemme og en overdrevet intonasjon. Ganske morsomt. Roar har med sin språklige klisterhjerne lært noen ord og klarer bl.a. å bestille mat og finne ut av hva maten er laget av. Jeg lærte meg at fonetisk er ordene for ja = hai, hade = sayonara og takk = arigato med trykk på o-en. Det er ikke så mange japanere som er gode i engelsk så det er vanskelig å klare seg uten og lære noen nødvendige ord. Vi har blitt bortskjemt ved å bo i Penang hvor alle snakker engelsk.

En meget spesiell bar i en av de underjordiske gangene som går til togstasjonen. Det er kun en bardisk med noen stoffbiter som henger ned og dekker kundenes hode og øverste del av kroppen.