fredag 31. desember 2010

Nå er vi i gang!

Trådløst nettverk kom endelig på plass i leiligheten - og da føles livet mer normalt igjen. Den kvelden satt vi alle tre med hver vår pc på fanget og var sosiale på Facebook og ikke med hverandre:-).

Første inntrykk av Malaysia er at det er frodig og vennlig. Det er veldig grønt, jungelen eller regnskogen vokser helt inn på flyplassen og det er palmer og trær overalt. Overraskende siden det er så varmt, men forståelig når man opplever at det regner en skur nesten hver dag. Menneskene her oppleves så langt som imøtekommende og vennlige men samtidig skeptiske. Vi skiller oss ut, det er ikke mange lyse i området vi bor i eller i Georgetown, og før vi kan språket vil vi bli sett på som turister som snart reiser igjen. Alle snakker engelsk men mange med en meget spesiell aksent som er vanskelig å forstå - i likhet med kineserne sluker de nesten alle konsonantene og da blir det litt utydelig det hele:-). De på sin side syns alle vestlige snakker engelsk med en meget rar aksent. Vi blir nok vant til det etterhvert, og vi har merket hvor mye lettere det er å få store smil i retur hvis vi bruker malayiske ord for takk og lignende. Mål: lære minst et nytt ord hver dag.

Det er rundt 30 grader hver eneste dag - snittemperaturen gjennom året varierer med 1 - 2 grader - og luftfuktigheten er høy. Håret mitt krøller seg som det aldri har gjort før:-). Hvis man vil kan dagene gjerne gå uten at man kjenner varmen - det er like vanlig å kjøre til alt her som i USA. Fortau er fremmedord og med mye vill kjøring er sykling og gåing langs veiene er en risikosport. Vi kan gå fra en aircondition-kald leilighet, med heisen ned til en bil med aircondition og kjøre rett til supermarked, kjøpesenter eller restaurant også med aircondition. Barna blir hentet og kjørt med skolebuss - Åro vil bli plukket opp rett utenfor leiligheten. Men selvsagt skal vi være ute - vi er da norske. Så får heller svetten sile:-). Vi som soler oss skiller oss ut - her er det mest populært å bruke whitening-kremer for å holde seg eller bli blekest mulig.

Leiligheten vi leier er helt fantastisk! 270 kvm på ett plan, helt ny og aldri bebodd før nå. Stor stue og spisestue med vinduer på to sider, 2 balkonger, 4 store soverom med bad og garderobe til hvert av dem, flott kjøkken, vaskerom og pikerom (!) med bad og verdens flotteste utsikt. Alt er moderne, nytt og helt flott men varmt vann på kjøkkenet eller på badene er det ikke! Det er ikke vanlig å ha det andre steder enn i dusjen. Her vasker man opp i kaldt vann - ja til og med på restauranter - og oppvaskmaskin er heller ikke vanlig. Vi insisterte på å få oppvaskmaskin og fikk det innstalert i vaskerommet - på kjøkkenet var det ikke opplegg for det.
Nydelig svømmebasseng og flott treningsrom har vi felles med resten av blokka. Og det viser seg ikke å være mange andre beboere siden bygget er såpass nytt. Vi har demed både garasje, basseng, treningsrom og vakter omtrent for oss selv!

I går hadde Roar bursdag og da ville vi spise på restaurant, uten at det er noe luksus i seg selv her nede, og bestemte oss for å dra til Batu Ferringih - et mer kjent turistområde enn der vi bor - hvor det er mye som skjer. Siden vi ville ha vin til maten tok vi bussen og det viser seg å være helt geniale bussforhold her - noen som burde ta seg en studietur hit kanskje? Buss som stopper der du vil hvert 5. minutt og som koster 1,4 ringgit, ca 2,8 kroner. 100,- for månedskort. Helt genialt. Vi spiste vårruller og supersterk Tom Yam på en sjømatrestaurant helt nede på stranden under palmene - og det var ganske uvirkelig. Særlig siden det stod et juletre og blinket med røde og blå lys og julemusikk ble spilt på høytalere:-). Feriefølelsen er høy - og det er vanskelig å skjønne at vi faktisk bor her.

Dagens nye ord: Terima kasih = takk






kjøkken

spisestue

Har aldri hatt plass til sittegruppe på soverommet før.

Utsikt fra stua

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar