Det er ofte en del rart og komisk å se når man trener, det er det forsåvidt hjemme også, men her er det påfallende mye av det. Og det må nevnes at tanken om at jeg kanskje muligens ser rar ut i andres øyne har slått meg, men jeg trener og svetter og yter maks hver gang og er strålende fornøyd med det.
Det første som virkelig føles rart her er at jeg er så stor i forhold til alle andre. Det er mest kinesere som trener på studioet i tillegg til noen vestlige, det er bare de som har råd, og kineserne er alle veldig lave, små og nette. I sykkelsalen får de nesten ikke setene lavt nok ned, mens jeg må sette det ganske høyt opp - høyere enn mange menn. I salen hvor jeg gjør f.eks. bodycombat (boksing) eller yoga blir de sikkert kjempeirritert når jeg stiller meg på første rad - de ser jo ikke over meg.
En annen merkelig ting er at de ikke blir svette! Jeg skjønner det bare ikke. Jeg har alltid med håndkle til å tørke av svetten med og til å ligge på (godt oppdradd fra Elixia og Sats), men det er det aldri noen andre som har. I sykkesalen svetter jeg så det er vått på gulvet under sykkelen og også når jeg er på tredemølla eller i salen - jeg svetter og og svetter, blir rød i trynet, tar meg skikkelig ut hver gang - og ser antagelig i deres øyne veldig udelikat ut. De fleste andre ser like fine ut etter treningen som før, panneluggen henger tørr og fin rett ned og de tar gjerne både 3 og 4 timer etterhverandre. De få som blir svette har jeg oppdaget tørker seg både i håret og inni klærne med hårtørkeren i garderoben før de går videre til neste time eller hjem!. Og her er det ikke akkurat redselen for å bli kald når man kommer ut som er problemet. Snakk om å være forfengelig.
Siden jeg begynte på Fitness First i november har jeg ikke sett en eneste naken rumpe eller pupp i garderoben, ikke at jeg veldig opptatt av å se det, men det ble litt påfallende og det tok litt tid før jeg skjønte at jeg skilte meg kraftig ut der også. Ikke i hvordan jeg ser ut men hvordan jeg skiftet. Jeg skiftet i garderoben slik vi alle gjør hjemme, men her viser det seg at man går inn i små båser og kler av seg. Så pakker man seg inn i håndkleet og går på lånte flip flopper inn i dusjen som selvsagt er private avlukker med dør og lås, pakker seg inn i håndkleet igjen og går inn i båsen for å kle på seg igjen. Ikke noe bar hud her nei. Jeg har begynt å dusje hjemme, blir for mye styr.
Gåing er en stor greie her, veldig mange er ute og går enten om morgenen før sola står opp eller i kveldingen etter sola går ned og før det blir mørkt, dvs mellom halv syv og halv åtte. De går ofte i nabolaget sitt, spesielt her nede hvor vi bor siden det er flatt og man kan gå langs vannet, i botanisk hage eller oppover i jungelen mot Penang hill. Det gåes relativt sakte, må jo ikke bli svett, med små skritt og med bøyde armer i korte små bevegelser oppe ved brystet. Mange slår seg på innsiden av armene mens de går (øker blodomløpet?) eller de svinger armene rundt, eller går baklengs. Meditasjon eller Tai Chi gjøres hvorsomhelst og overalt, spesielt om morgenen. denne småtrippete- eller baklengsgåingen gjøres også på tredemølla og det ser bare snålt ut i mine øyne, og de blir selvsagt ikke svette her heller. De som har helling på tredemølla holder seg fast i front og lener seg bakover slik at kroppen står i 90 grader på underlaget selv i oppoverbakke! - og det ser helt komisk ut. Jeg kan ikke skjønne at treningen blir særlig effektiv eller nyttig på den måten. I denne sammenhengen skjønner jeg hvis de syns jeg ser rar ut - der jeg langer ut med lange raske skritt og armer som svinger og svetten som spruter:-).
Men en ting misunner jeg dem, og det er mykheten i beina og evnen til å squatte eller sitte på huk med begge føttene flatt i bakken og knærne oppunder øra. Jeg har ikke sjans, mest på grunn av at knærne mine er vonde og stive men helt sikkert like mye fordi de fleste av oss aldri gjør det. Her og ellers i Asia og også i Afrika er det vel en del av hverdagen hele livet, de sitter på huk når de venter på bussen, de sitter på huk når de leker med barna sine, de sitter på huk på do - squatty potty som det kalles det hølet i gulvet - og ellers når man skal slappe av og det ikke finnes stoler. Jeg kan nok sette meg ned sakte og forsiktig men kommer antagelig ikke opp igjen:-). På venteværelser, på ferger eller på kafeer ser man veldig ofte folk tar av seg skoene og sitter i skredderstilling eller lotusstilling på stolene, damer som menn, gamle som unge. Ganske utrolig.
Det flott at så mange gjør noe for å holde seg i form på en eller annen måte, virkelig supert. Jeg skulle ønske jeg kunne lært dem å gå fort og effektiv og antagelig ufeminint - mens jeg skulle ønsker de kunne lært meg å squatte. Jeg skal uansett trene på det - både for å kunne bruke squatty pottyene når det er eneste alternativ og for å kunne utføre yogaøvelser bedre. Det må da være mulig å få til det selv med vonde knær?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar