Det er to måter å handle på her - det ene som vi har benyttet oss mest av nå er de store internasjonale handlesenterne som Carrefour og Tesco som er helt klart mest praktisk når man skal handle inn mye forskjellig i store kvanta men som man må kjøre et stykke for å komme til. Og vi er ikke de eneste! Storfamiliene drar på shoppingtur og fyller både en og to handlekurver med enorme mengder olivenolje og 20 kilos sekker med ris:-). Prismessig er det hyggelig sett med våre øyne - første dagen fylte vi en vogn med det jeg nevnte over (borsett fra skoleuniformen) og betalte ca 500 ringgit - ca 1000 kroner. Og da var nok rødvinsflaskene vi kjøpte det dyreste. Alkohol er generelt dyrt i forhold til andre varer her - omtrent på nivå som prisene hjemme. Bensin er forresten hyggelig billig - 3,5 pr liter:-).
Den andre måten å handle på er i de lokale småbutikkene, noen er små skur andre kaller seg supermarked med er fortsatt små - og er ofte skitne og ganske udelikate i forhold til hva vi forventer av matbutikker. Men man venner seg til det - og det har faktisk sin sjarm. Uansett er det innimellom greit å kunne gå til butikken og ikke alltid måtte kjøre. Blir nok kjent med den lokale kjøpmannen etterhvert.
Skoleuniform måtte vi også kjøpe - i en egen butikk som antagelig lever godt av det. To stk skjorter, to stk "skorts" - blanding mellom shorts og skjørt, 2 stk. T-skjorter og shorts til gymmen og 1 stk. badedrakt (Speedo med skolelogo - Åro gremmes med tanken på å se guttene på skolen i sine små Speedo-truser med skolelogo i front!). I tillegg må vi i morgen til byen å kjøpe sorte skinnsko uten heler, merker, striper eller annen pynt og hvite halvsokker. Bilder kommer men den 14-årige fotomodellen er foreløpig uvillig til å ta på seg outfiten:-).
Når det gjelder kjøring er jeg inntil videre og veldig uvant rimelig avhengig av Roar - jeg har foreløpig ikke turt å kjøre på venstre siden av veien i den kaostrafikken som er her. Ingen bruker blinklys når de skifter fil - noe de gjøre ustanselig - og man gir seg ikke. Mange ligger på stripa mellom filene som en slags helgardering og skjener hit og dit ettersom trafikken utvikler seg. Og mopeder i hopetall som snirkler seg innimellom bilene i full fart - og rødt lys? That`s just guidelines:-). Roar får virkelig freshet opp sine gamle Oslo-taxisjåfør-ferdigheter. Jeg skal nok ut å kjøre etterhvert men venner meg foreløpig til å sitte i passasjersetet på feil side og pugge kjennetegn - skilt er litt så som så. Det eneste geniale i trafikken her er digitale nedtellingsskilt i lyskryssene. Det telles ned til når det skifter fra grønt til rødt eller omvendt - gult lys finnes ikke. Og da når det er 1 sekund igjen av rødt er det bare å gjøre seg klar for å gi full pinne!
Dagens nye ord: Maaf = unnskyld (tror jeg kommer til å trenge det mye)
Sukkerrørsaft drikkes fra pose |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar