En veldig spesiell kaffe.

Kopi Luwak (Luwak kaffe) blir kalt verdens beste kaffe og siden den produseres i små mengder er den eksklusiv og dyr. Og hva gjør den så spesiell? Jo, kaffebønnene har passert gjennom en liten indonesisk gnager før de blir behandlet videre. Den lille Asian Palm Civet (Luwak) spiser kaffebær, og den velger bare ut de beste bærene, og siden det bare er fruktkjøttet som brytes ned i dyrets mage kommer kaffebønnene like hele ut igjen. Kaffebøndene må deretter lete gjennom dyrenes avføring for å finne disse verdifulle kaffebønnene. Man kan jo spørre seg hvordan noen i det hele tatt begynte å tenke på og lete gjennom dyreavføring for å finne kaffebønner.
Kaffen produseres i hovedsak på de Indonesiske øyene Sumatra, Java, Bali og Sulawesi. Vi både så den og hørte om den da vi var på Bali i desember men smakte den her i Penang sammen med Heidi da hun var på besøk. Vi bestilte 2 kopper og det var visst såpass uvanlig at servitøren måtte hente en overordnet før vi ble servert. Dvs man blir ikke bare servert en Kopi Luwak, den blir malt og brygget foran deg på bordet mens man får høre historien om kaffebønnene og gnageren som spiser dem. Kaffebryggeren bestod av et bluss med en glasskolbe med vann på og en glasskolbe med kaffe oppå den igjen. Når vannet kokte steg det opp i kaffen gjennom et rør, blandet seg og når den nederste kolben ble avkjølet rant den ferdige kaffen ned igjen. Det var viktig at det kokte i nøyaktig 2 min verken mer eller mindre, ellers ville kaffen bli bitter. Vi fikk servert våre 2 små espressokopper og smakte spent. Kaffen var god, jeg er ingen kaffeekspert men jeg gjenkjenner god kaffe. Men om den er så god at den er verdt 130 kr pr kopp er jeg litt usikker på. Men en opplevelse var det. Kaffen var god og det var underholdende å se den bli tilbredt - en liten seremoni i seg selv. De som har sett The Bucket List med Jack Nicholson og Morgan Freeman husker kanskje kaffen derfra. Bra film forresten.

Hageliv i tropene.

Jeg har begynt å like hagearbeid! Det skulle altså en leid hage i et land med snittemperatur rundt 30 grader til for at jeg skulle like å hold på i hagen. Jeg har jo prøvd før, både med stor hage på Teie og liten hage i Asker, men har etter den første våryre gløden og innsatsen aldri tatt helt av. Ikke kan jeg noe om planter, ikke får jeg til å dyrke det jeg prøver på - og ikke minst så hater jeg snegler. De store brune mordersneglene, som det til tider var mengder av, gjorde at jeg ikke klarte jobbe ute i hagen. Det er helt fjollete, men jeg klarer ikke en gang å se på dem uten å føle sterkt ubehag. Kunne ikke drømme om å plukke dem opp med pølseklype som jeg har hørt mange gjøre for så å drukne dem i øl. Grøss. Jeg klarte å helle salt på uten å se direkte på dem, og deretter la neste regnskyll gjøre resten av jobben. Helt håpløst, men slik har det alltid vært. Men her i Penang derimot finnes det ikke en eneste mordersnegle - og det gjør hagearbeid til en lek. Selv om jeg kan risikere å dumpe borti slanger, padder, maur på størrelse med biller og den alltid tilstedeværende gekkoen - i tillegg til en varme som hjemme i Norge ville fått meg til nettopp ikke å jobbe i hagen.
Hagen her trenger vann og stell hver dag - ja riktig hver dag! Det tok litt tid før jeg skjønte det og resultatet var en brun gressplen jeg var redd var tapt for alltid. Daglig vanning, noen dager to ganger daglig, i 3 uker resulterte i grønn plen igjen og jeg fornøyd med meg selv. Etter det har jeg fortsatt med daglige vanninger og gressplenen og plantene, må jeg få si, er noen av de fineste omkring her nå i den varmeste og tørreste tiden på året. Hvertfall blant de som ikke har egen gardener:-). Rutinen er nå at jeg rett etter Åro går til skolebussen og så snart det blir lyst - ca 7.30 - går ut i hagen og gjør unna raking, kosting og vanning. Det tar meg omtrent en time hvorpå jeg enten drar på trening eller på jobb (kommer tilbake til det senere) før jeg spiser frokost og fortsetter med andre daglige gjøremål. Hjemme har vi en periode på høsten man raker opp løv i hagen, men her raker jeg hele året. Det drysser løv konstant, spesielt fra Bambustrærne, og jo mer vind jo mer løv. Trærne her har alle sin egen syklus for når de mister bladene - dvs at det alltid er høst for et eller annet tre og alltid løv å rake opp. Jeg har i det siste observert den helt utrolig raske prossesen trærne har fra de mister bladene til de har nye store, grønne, ferske blader - vi snakker timer. En dag faller de siste bladene og neste dag har samme tre store ferdige blader  - virkelig helt utrolig! Trodde ikke mine egne øyne da jeg så det første gang. Blomster og planter vi ser på som inneplanter hjemme vokser og gror ute her og som de vokser - så lenge de får vann vel og merke. Planter som så nesten døde ut før vi flyttet inn i huset her i september har blitt store og frodige og den ene etter den andre overrasker med vakre blomster. Jeg nyter synet av den fine hagen, finere enn jeg noen gang har hatt før, og ofrer gjerne noen morgentimer på at den skal fortsette å være slik:-). Noen som melder seg frivillig til å være hagevannere i sommer mens vi er i Norge?

Noe rødt begynner å vise seg . 

Tre, fire slike hauger rakes sammen hver eneste dag.

Hagestuen som jeg sitter mye i. Kjøpte brukt sofa fra en bekjent for et par hundrelapper. 

Hagetemperaturen i går!

Besøkstid.

Vi skriver bare medio februar men vi har allerede hatt tre runder med besøk i år, og den fjerde kommer neste uke - og det er selvsagt utrolig hyggelig:-). Det er gøy for oss å få vist fram det vi har blitt så glad i her, og det er, regner jeg med, veldig spennende for gjestene å se hvor annerledes vi og alle andre lever i Malaysia og Penang i forhold til hjemme. Jeg har erfart nå at vi også får sett mer når vi har gjester, og vi ser ting vi har sett før med nye øyne. Det er ikke til å unngå at vi blir litt blasert, vi blir vant til omgivelsene og trenger gjestene til å åpne øynene våre på nytt - til å minne oss om hvor fantastisk sted dette er. 

Mine foreldre var her fra 16. desember til 10. januar, Marte og kjæresten Petter var her fra 26. januar til 8. februar og søster Heidi var her fra 8.til 13. februar på vei hjem fra jobbing i Singapore. Vi har nok gjesterom og bad til å huse alle som kommer, det blir lite jobb med matlaging siden det er så billig å spise ute og en annen enn meg vasker og skifter sengetøy - og dermed er det bare for oss å hygge oss sammen med gjestene og føle at vi også er på ferie. Sammen med mor og far fikk jeg sett nydelige The Cheong Fatt Tze Mansion (Blue Mansion) for første gang, sammen med Marte og Petter opplevde vi bl.a. snorkling på Pulau Payar coral reef for første gang og sammen med Heidi hadde jeg jomfrutur på en trishaw - sykkeldrosje. 

Neste uke kommer nye gjester, alle 5 fra Hamar + faren til Roar - da skal vi ut på nye opplevelser:-).

Mor og far på Bora Bora strandrestaurant.

Middag på den irske puben Healy Mac`s

                                    

Straits Quay marina - rett over veien fra der vi bor.

                                      

The Cheong Fatt Tze Mansion

Marte og Petter.

Thaimat er best i Thailand.

På dagstur til Thailand for å apise lunsj.

Maten ble levert til bordet med båt.

Snorkling ved Pulau Payar. Jeg så både en liten hai og små skjønne "Nemo"-fisker.

Marte gjør seg klar til å hoppe uti.

Fantastisk nydelig, klart vann og uendelig mange fargerike fisker.

Trishaws

Her står de klare til å sykle turistene rundt. Godt for dem at det er en flat by.

Damene på tur med trishaw.

På bytur i Georgetown.

Noen ganger går stien over slike deilige steder:-)

Ut på tur.

Svette etter 2,5 time opp og ned i jungelen.

Jungelens svar på Turistforeningens ubetjente hytter:-)

Hyggelige caféopplevelser i Penang 1 - China house

China house som ligger i 153 & 155 Beach street i Georgetown er en perle av et sted. Caféen drives av en engelsk dame og er en prakteksempel på hvordan man kan puses opp og bruke gamle kinesiske shophouses. De gamle shophousene er smale, lange eller dype om man vil og i 2 etasjer - opprinnelige ble første etasje brukt til butikk eller annen handel mens man bodde i andre etasje. Jeg elsker disse gamle husene, har tatt utallige bilder av dem rundt i byen og blir lykkelig når jeg ser at de blir pusset opp uten å bli ødelagt. Siden husene er så smale er caféen er slått sammen av to hus - men uten at veggen mellom dem er slått ned, bare åpnet opp enkelte steder. Midt i er det en åpen patio eller courtyard med basseng og stoler og bord. I henhold til kinesisk skikk skulle alle hus ha en åpen plass i midten for både å få lys, luft og vann inn. Vannet, som symboliserer penger, skal komme fort inn og renne sakte ut igjen:-). Et stort pluss er bokskapene som er fylt med nye og gamle bøker og magasiner - bøker skaper miljø og er alltid hyggelig å hvile øynene på. I annen etasje er det galleri og de har også lokaler som brukes til litteraturkvelder og andre kulturelle aktiviteter. Jeg har vært der 3 ganger på 1 måned nå, og det er like hyggelig hver gang. 

 

Heidi på besøk - vi spiste en lang deilig lunsj med  hvitvin til:-)

Flytting og ny start.

I forrige uke flyttet vi inn i nytt hus og jeg føler meg veldig hjemme. Nå bor vi i rekkehus - endeseksjon - med hage, "vinterhage" og 300 kvm fordelt på 3 etasjer. Leiligheten vi bodde i var veldig flott og mer enn stor nok, men vi ble veldig plaget av støy og det ble etterhvert helt uutholdelig. Vi flyttet inn som en av de første i den helt nye blokka og det viser seg at når en blokk her er ferdig er den ikke ferdig. det er bare skallet eller bare det helt nødvendige av leilighetene som er ferdige og resten gjøres ikke før leiligheten er solgt. Og resten menes innstallering av aircondition, som krever boring i betong, innsetting av kjøkken, som krever boring i betong, bad som krever boring i betong osv osv. Det ble boret og drillet i betong over oss, ved siden og under oss i 5 måneder - da orket ikke jeg mer og klaget til huseieren. Jeg kunne ikke be med meg noen hjem på dagtid og omtrent ikke snakke i telefonen - aldri mulig å vite om man kunne snakke sammen. Huseieren vår, som er en veldig hyggelig flott kinesisk dame, lot oss oppheve leiekontrakten og sa samtidig fra om at hun hadde dette rekkehuset til utleie også. Etter å ha sett på mange leiligheter, enten for dyre, stygge eller usentrale valgte vi dette - selv om det innebar å miste tilgang på basseng. Og vi angrer ikke. Huset er kjempefint - huseieren har som vi fra før visste veldig god smak - møblene er fine og alt er lyst og delikat. Hagen så ikke ut da jeg var her og kikket og jeg forsikret meg om at vi fikk lov til å gjøre utbedringer i hagen på egen hånd. Da vi flyttet inn viste det seg at huseieren hadde hatt gartner her og lagt nytt grass og plantet nye planter - alt så helt strøkent ut. Hun sender til og med sin egen maid ned her en gang i uken for å stelle i hagen! Jeg vanner i tillegg hver dag nå som alt er nyplantet. De som bodde her tidligere var koreanske og de var, som mange andre asiater, aldri ute verken i hagen eller på terrassene. Dørene hadde faktisk rustet fast!
I første etasje har vi kontor, stue, "vinterhage" eller court yard, kjøkken, spiseplass, bad, vaskerom, maids room og maids bath. I andre etasje er det master bedroom med bad, TV-stue og 2 soverom/gjesterom med bad. Tredje etasje er Åro sitt domene og har et stort soverom med bad og takterrasse.
Huset ligger inne i et innelukket område med sikkerhetsvakter og bommer, og rett over gaten for et hyggelig område med park, båthavn, restauranter, barer og noen butikker. Litt for enkelt noen ganger å bare gå de få skrittene over til restauranter eller den irsk puben:-). Det er et helt klart vestlig preg på dette området og prisene er jo også deretter - man får ikke middag til 10,- her. Men veldig hyggelig og veldig sosialt - man treffer ofte kjente.
Hverdagen begynner å normalisere seg - jeg er i gang med bokklubbene, FAU, sying og de vanlige gåturene sammen med andre damer, Roar er i gang med fotballtreninger og -kamper og Åro er vel i gang med skole og venner. Ser ut til at det  blir lettere for henne nå når hun er med fra starten av året, det var ikke så heldig å bli kastet ut i halvveis i året som hun ble i januar. Hun virker fornøyd og glad:-). Gåturene våre har fått et lite anstrøk av anspenthet etter at jeg og Kristin i forrige uke nesten snublet over en diger 2 meter lang slange i veien - en Kobra faktisk! Jeg var litt pysete i dag og kikket meg rundt mer enn vanlig - og da hører man jo også  mange flere lyder. Man vet jo at det er slanger og mange andre dyr og kryp i jungelen - men jeg vil helst ikke verken se dem eller vite om dem. Der vi gikk i dag var det også mye spor etter villsvin - de graver i bakken etter trøfler og setter tydelige spor etter seg i form av store oppgravde områder. Så også en grå Gibbon-ape i dag. De er mer sky enn de andre apene og derfor mye mer stas å se. De er utrolig nydelige med det hvite mønsteret rundt øynene som ser ut som briller og en pels som ser myk og god ut.

Utsikt fra takterrassen, sjøen er i enden av gaten.

Spisestue

Breakfast room

kjøkken

Oversiktsbilde over området. Vårt hus er i en av rekkene midt på bildet, rett innenfor havneanlegget.

Stue

Vinterhage, eller courtyard som det kalles her. Jeg sitter mye her og leser.