Påsken, som forøvrig er en høytid som ikke blir markert eller feiret i Malaysia, er over og Marte er på vei hjem. Hun har vært her hos oss i to flotte uker som ble fullpakket av hyggelige opplevelser. Høydepunktet var vel turen vår til Siem Reap i Kambodsja, bare Marte og jeg på 4 dagers jentetur. Åro hadde ikke fri fra skolen og siden Roar måtte reise til Kina med jobben bodde Åro på skolen i mens. De har internat der og hun likte det så godt at hun spurt om å få bo der i hele eksamensperioden. Hun sparer to timer hver dag i reisetid og hun fikk jobbet godt med lekser og fag sammen med de andre jentene der.
Vi hadde lyst til å reise et sted med Marte mens hun var her og etter mye tenking og undersøkelser ble det Siem Reap, både fordi Marte, som jo besøkte mange omliggende asiatiske land da hun backpacket, ikke har vært der og fordi det var enkelt å få turistvisum dit. Vi kunne søke online i motsetning til f.eks. Myanmar eller Nepal hvor du må til ambassaden i KL for å få visum. Ikke hadde vi lyst til å bruke altfor mange timer på å reise heller. Til Siem Reap er det to timers flytur fra Kuala Lumpur, helt perfekt. Angkor Wat har stått på ønskelisten lenge og nå fikk vi muligheten. Jeg bestilte guide for to dager på forhånd også, jeg fikk tips om en bra guide fra en venn her, og det var veldig greit. Han hadde bil med aircon og sjåfør og viste hvor det lønte seg å gå og hva som var best å se - og hvor det var best å ta bilder:-). Det virket som han var vant til asiatiske turister som må posere og ta bilder av hverandre foran alt som er for han foreslo ofte å ta bilder av oss to foran statuer og steiner. Men så svette og varme vi var med håret hengende i våte tjafser og svetten rennende nedover pannen var ihvertfall ikke jeg så opptatt å være med på alle bildene. Det var ekstremt varmt, over 40 grader, og inne på tempelområdene stod lufta helt stille. Han geleidet oss gjennom høydepunktene i Angkor Wat, Angkor Thom og et sted til i samme område, ga oss kalde vannflasker fra kjølebag i bilen og hentet oss der vi kom ut og kjørte oss til restaurant for lunsj og fortalte masse om Kambodsja og historien rundt alle templene. Han var god i engelsk, visste mye, pratet hele tiden og var vel verdt pengene. (Mr. Sopheap Brem. sophiapprem@yahoo.com )
Opplegget vårt var kort oppsummert slik:
Søndag: reise og ankomst hotellet Mekong Angkor Palace Hotel, som ikke var noe palass men helt greit og plassert midt i sentrum som vi ønsket.
Mandag: Guidet tur på templene Angkor Wat og Angkor Thom - 6 timer totalt. Middag i byen.
Tirsdag: guidet tur til den flytende landsbyen ute på innsjøen Tonlé Sap. Lå ved bassenget et par timer, en times massasje, litt shopping, middag i byen.
Onsdag: Møtte Emma ved markedet, tok tuktuk med henne til landsbygda og en familie med 9 barn som vi lærte å strikke, spiste lunsj med Emma og Pete, handlet mat på markedet, dro til barnehjemmet de har startet og driver og var med på engelskundervisning med barna der. (Skriver eget blogginnlegg om dette).
Torsdag: avreise tidlig om morgenen. Da vi ankom Penang dro vi rett til skolen og hentet Åro. Siden hun hadde så mye bagasje i forbindelse med overnattingene var det vanskelig å ta skolebussen.
Det var sterkt å være i et så fattig land og å se hvor enkelt liv de lever - særlig på landsbygda. Det var som å flytte tilbake i tid - ikke strøm, ikke innlagt vann og ikke toaletter. Det er nok andre land om har det slik, helt sikkert, men foreløpig har ikke jeg vært i noen hvor fattigdommen har vært så tydelig. Men alle menneskene var så hyggelige, blide og imøtekommende. Mye smil. Kambodsja sliter fortsatt med ettervirkningene etter Røde Khmer og despoten Pol Pot som igangsatte et folkemord som utslettet 2 millioner av landets 8 millioner innbyggere. Han ville utrydde all selvstendig tenking og ville ta livet av all intellektuell elite, alle med utdanning og alle med politisk interesse - i tillegg til alle kinesere og vietnamesere som bodde i landet. Landet har i dag en overvekt av kvinner siden det var mest menn som ble drept og mangler nærmest en helt generasjon utdannede mennesker. Det er bare 15 år siden landet ble kvitt Pol Pot og jobber seg sakte med sikkert oppover igjen, men det tar tid. Mange sliter med ettervirkningene av lidelsene de har vært gjennom og tapene av familiemedlemmer, og mange sliter med å tenke langsiktig. De ble vant til å tenke at kanskje aldri morgendagen kommer, jeg lever i dag men kanskje ikke i morgen. Det er vanskelig tankegang når man skal etablere seg eller drive business. Angkor Wat ble for eksempel på et tidspunkt solgt eller leid ut til et vietnamesisk firma, et økonomisk presset Kambodsja fikk gode penger og hjelp til vedlikehold - men ikke på langt nær så mye penger de ville fått på lang sikt hvis de hadde beholdt det selv. Turistene strømmer på, betaler mye inngangpenger men ingen av pengen går tilbake til landet som så sårt trenger det. Dette ble sagt av guiden og jeg har ikke foreløpig sjekket korrektheten i det.
Angkor Wat |
En av mange smilende buddhaer. One of many smiling buddhas. |
Nydelige tradisjonelle klesdrakter. Traditional dresses. |
Angkor Thom - stedet filmen Tomb Raider ble filmet. Angkor Thom, location for the movie Tomb raider. |
En munk med tilhørere. A munk and his students. |
Naturen tar over - Angkor Thom. Treet heter Spung og er helt enorme. Nature is taking over, huge trees in Angkor Thom. |
En av mange hodeløse buddhaer. Hoder blir stjålet og solgt som antikviteter. On of many buddhas without a head. They are often stolen to sell as antiques. |
Lokal taxi |
Små landsbyer med hus på stylter. Det meste av flatt land oversvømmes i regntiden. Nå var alt veldig tørt og rødt støv virvlet opp. |
Slik bor de fleste utenfor byene. Vannet kommer helt opp til gulvet i regntiden. Houses like this is sees everywhere in the countryside, the water will be up to the floor in the monsoon. |
Mødre med barn. Mothers with kids. |
Easter, which by the way is not celebrated in Malaysia, is over and Marte is on her way home. She has been here with us for two lovely weeks packed of pleasant experiences. The highlight was probably our trip to Siem Reap in Cambodia, only Marte and I at a 4 day girls trip. Marie had to be at school and since Roar had to go to China on a business trip Marie boarded at school. She actualy liked it so much that she asked to stay there for the entire examination period in May. She saves two hours each day in travel time and she worked well with homework and studies along with the other girls there.
We wanted to go somewhere with Marte while she was here and after much thinking and research Siem Reap came up as a good choice, both because Marte, who has visited many surrounding Asian countries when she was backpacking, had not been there and because it was easy to get a tourist visas there. We didn`t want to spend too many hours on travelling either. To Siem Reap it is a two-hour flight from Kuala Lumpur, absolutely perfect. Angkor Wat has been on my wish list for a long time - now we got the chance. I ordered a guide for two days in advance as well, I got a tip about a good guide from a friend here.. He had a car with aircon and a driver. He knew where to go and what was best to see - and where it was best to take pictures :-). It seemed like he was accustomed to Asian tourists who must pose and take pictures of each other in front of everything because he proposed to take pictures of the two of us in front of statues and stones all the time. I was so hot, my hair was hanging in wet strands and the sweat running down my forehead and I was not too keen to be in pictures at all. It was extremely hot, over 40 degrees, and inside the temple areas it was extreme. He guided us through the highlights of Angkor Wat, Angkor Thom and another temple in the same area, gave us cold water bottles from the cooler in the car, picked us up when we came out and drove us to the restaurant for lunch and told us a lot about Cambodia and history around every Temples. He was good in English, knew a lot, talked all the time and was well worth the money. (Mr. Sopheap Brem. Sophiapprem@yahoo.com).
Our scheme was briefly summarized as follows:
Sunday: travel and arrival at the hotel Mekong Angkor Palace Hotel, which was not a palace but clean and nice - and placed in the city center as we wanted.
Monday: Guided tour of the temples of Angkor Wat and Angkor Thom - 6 hours total. Dinner in town.
Tuesday: Guided tour of the floating village out on the lake Tonlé Sap. Chilled by the pool for a couple hours, one hour massage in our room, some shopping and dinner in town.
Wednesday: Met Emma by the market took a tuk tuk with her to the countryside and a family with 9 children we teached to knit, ate lunch with Emma and Pete, bought food at the market, went to the orphanage and was involved in teaching English with the children there. (I will write a seperate blog post about Emma and the orphanage).
Thursday: departure early in the morning. When we arrived in Penang, we went straight to school and picked up Marie and all her stuff.
It was an emotional experience to be in such a poor country and to see how poorly they live - especially in rural areas. It was like moving back in time - no electricity, no running water and no toilets. Everyone we met were still so kind, gentle and accommodating. A lot of smiling. Cambodia is still struggling with the aftermath of the Khmer Rouge and the despot Pol Pot who initiated a genocide that wiped out 2 million of the country's 8 million inhabitants. He planned to destroy all independent thinking and wanted to kill all intellectual elite, every educated man and they with political interest - in addition to all Chinese and Vietnamese who used to live in the country. The country currently has a majority of women since it was mostly men who were killed and they are missing almost a whole generation of educated people. It`s only 15 years ago since the country got rid of Pol Pot and they are working their way slowly but steady upward again, but it takes time. Many struggle with the aftermath of the suffering they have been through and the losses of family members, and many are struggling to think long term. They became accustomed to thinking that maybe tomorrow will never come, I live today but maybe not tomorrow. When they think like that it`s dificult to establish or conduct business. Angkor Wat, for example, was at one point sold to a Vietnamese company, a financial pressured Cambodia got good money and help with the heavy maintenance - but not nearly as much money as they would have got in the long term if they had kept it on Cambodian hands. Tourists pay a lot in entrance fee but none of the money goes back to the country that so desperately needs it. This is what the guide told us, I have not checked it yet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar