Hageliv i tropene.

Jeg har begynt å like hagearbeid! Det skulle altså en leid hage i et land med snittemperatur rundt 30 grader til for at jeg skulle like å hold på i hagen. Jeg har jo prøvd før, både med stor hage på Teie og liten hage i Asker, men har etter den første våryre gløden og innsatsen aldri tatt helt av. Ikke kan jeg noe om planter, ikke får jeg til å dyrke det jeg prøver på - og ikke minst så hater jeg snegler. De store brune mordersneglene, som det til tider var mengder av, gjorde at jeg ikke klarte jobbe ute i hagen. Det er helt fjollete, men jeg klarer ikke en gang å se på dem uten å føle sterkt ubehag. Kunne ikke drømme om å plukke dem opp med pølseklype som jeg har hørt mange gjøre for så å drukne dem i øl. Grøss. Jeg klarte å helle salt på uten å se direkte på dem, og deretter la neste regnskyll gjøre resten av jobben. Helt håpløst, men slik har det alltid vært. Men her i Penang derimot finnes det ikke en eneste mordersnegle - og det gjør hagearbeid til en lek. Selv om jeg kan risikere å dumpe borti slanger, padder, maur på størrelse med biller og den alltid tilstedeværende gekkoen - i tillegg til en varme som hjemme i Norge ville fått meg til nettopp ikke å jobbe i hagen.
Hagen her trenger vann og stell hver dag - ja riktig hver dag! Det tok litt tid før jeg skjønte det og resultatet var en brun gressplen jeg var redd var tapt for alltid. Daglig vanning, noen dager to ganger daglig, i 3 uker resulterte i grønn plen igjen og jeg fornøyd med meg selv. Etter det har jeg fortsatt med daglige vanninger og gressplenen og plantene, må jeg få si, er noen av de fineste omkring her nå i den varmeste og tørreste tiden på året. Hvertfall blant de som ikke har egen gardener:-). Rutinen er nå at jeg rett etter Åro går til skolebussen og så snart det blir lyst - ca 7.30 - går ut i hagen og gjør unna raking, kosting og vanning. Det tar meg omtrent en time hvorpå jeg enten drar på trening eller på jobb (kommer tilbake til det senere) før jeg spiser frokost og fortsetter med andre daglige gjøremål. Hjemme har vi en periode på høsten man raker opp løv i hagen, men her raker jeg hele året. Det drysser løv konstant, spesielt fra Bambustrærne, og jo mer vind jo mer løv. Trærne her har alle sin egen syklus for når de mister bladene - dvs at det alltid er høst for et eller annet tre og alltid løv å rake opp. Jeg har i det siste observert den helt utrolig raske prossesen trærne har fra de mister bladene til de har nye store, grønne, ferske blader - vi snakker timer. En dag faller de siste bladene og neste dag har samme tre store ferdige blader  - virkelig helt utrolig! Trodde ikke mine egne øyne da jeg så det første gang. Blomster og planter vi ser på som inneplanter hjemme vokser og gror ute her og som de vokser - så lenge de får vann vel og merke. Planter som så nesten døde ut før vi flyttet inn i huset her i september har blitt store og frodige og den ene etter den andre overrasker med vakre blomster. Jeg nyter synet av den fine hagen, finere enn jeg noen gang har hatt før, og ofrer gjerne noen morgentimer på at den skal fortsette å være slik:-). Noen som melder seg frivillig til å være hagevannere i sommer mens vi er i Norge?

Noe rødt begynner å vise seg . 

Tre, fire slike hauger rakes sammen hver eneste dag.

Hagestuen som jeg sitter mye i. Kjøpte brukt sofa fra en bekjent for et par hundrelapper. 

Hagetemperaturen i går!

Besøkstid.

Vi skriver bare medio februar men vi har allerede hatt tre runder med besøk i år, og den fjerde kommer neste uke - og det er selvsagt utrolig hyggelig:-). Det er gøy for oss å få vist fram det vi har blitt så glad i her, og det er, regner jeg med, veldig spennende for gjestene å se hvor annerledes vi og alle andre lever i Malaysia og Penang i forhold til hjemme. Jeg har erfart nå at vi også får sett mer når vi har gjester, og vi ser ting vi har sett før med nye øyne. Det er ikke til å unngå at vi blir litt blasert, vi blir vant til omgivelsene og trenger gjestene til å åpne øynene våre på nytt - til å minne oss om hvor fantastisk sted dette er. 

Mine foreldre var her fra 16. desember til 10. januar, Marte og kjæresten Petter var her fra 26. januar til 8. februar og søster Heidi var her fra 8.til 13. februar på vei hjem fra jobbing i Singapore. Vi har nok gjesterom og bad til å huse alle som kommer, det blir lite jobb med matlaging siden det er så billig å spise ute og en annen enn meg vasker og skifter sengetøy - og dermed er det bare for oss å hygge oss sammen med gjestene og føle at vi også er på ferie. Sammen med mor og far fikk jeg sett nydelige The Cheong Fatt Tze Mansion (Blue Mansion) for første gang, sammen med Marte og Petter opplevde vi bl.a. snorkling på Pulau Payar coral reef for første gang og sammen med Heidi hadde jeg jomfrutur på en trishaw - sykkeldrosje. 

Neste uke kommer nye gjester, alle 5 fra Hamar + faren til Roar - da skal vi ut på nye opplevelser:-).

Mor og far på Bora Bora strandrestaurant.

Middag på den irske puben Healy Mac`s

                                    

Straits Quay marina - rett over veien fra der vi bor.

                                      

The Cheong Fatt Tze Mansion

Marte og Petter.

Thaimat er best i Thailand.

På dagstur til Thailand for å apise lunsj.

Maten ble levert til bordet med båt.

Snorkling ved Pulau Payar. Jeg så både en liten hai og små skjønne "Nemo"-fisker.

Marte gjør seg klar til å hoppe uti.

Fantastisk nydelig, klart vann og uendelig mange fargerike fisker.

Trishaws

Her står de klare til å sykle turistene rundt. Godt for dem at det er en flat by.

Damene på tur med trishaw.

På bytur i Georgetown.

Noen ganger går stien over slike deilige steder:-)

Ut på tur.

Svette etter 2,5 time opp og ned i jungelen.

Jungelens svar på Turistforeningens ubetjente hytter:-)

Hyggelige caféopplevelser i Penang 1 - China house

China house som ligger i 153 & 155 Beach street i Georgetown er en perle av et sted. Caféen drives av en engelsk dame og er en prakteksempel på hvordan man kan puses opp og bruke gamle kinesiske shophouses. De gamle shophousene er smale, lange eller dype om man vil og i 2 etasjer - opprinnelige ble første etasje brukt til butikk eller annen handel mens man bodde i andre etasje. Jeg elsker disse gamle husene, har tatt utallige bilder av dem rundt i byen og blir lykkelig når jeg ser at de blir pusset opp uten å bli ødelagt. Siden husene er så smale er caféen er slått sammen av to hus - men uten at veggen mellom dem er slått ned, bare åpnet opp enkelte steder. Midt i er det en åpen patio eller courtyard med basseng og stoler og bord. I henhold til kinesisk skikk skulle alle hus ha en åpen plass i midten for både å få lys, luft og vann inn. Vannet, som symboliserer penger, skal komme fort inn og renne sakte ut igjen:-). Et stort pluss er bokskapene som er fylt med nye og gamle bøker og magasiner - bøker skaper miljø og er alltid hyggelig å hvile øynene på. I annen etasje er det galleri og de har også lokaler som brukes til litteraturkvelder og andre kulturelle aktiviteter. Jeg har vært der 3 ganger på 1 måned nå, og det er like hyggelig hver gang. 

 

Heidi på besøk - vi spiste en lang deilig lunsj med  hvitvin til:-)

Flytting og ny start.

I forrige uke flyttet vi inn i nytt hus og jeg føler meg veldig hjemme. Nå bor vi i rekkehus - endeseksjon - med hage, "vinterhage" og 300 kvm fordelt på 3 etasjer. Leiligheten vi bodde i var veldig flott og mer enn stor nok, men vi ble veldig plaget av støy og det ble etterhvert helt uutholdelig. Vi flyttet inn som en av de første i den helt nye blokka og det viser seg at når en blokk her er ferdig er den ikke ferdig. det er bare skallet eller bare det helt nødvendige av leilighetene som er ferdige og resten gjøres ikke før leiligheten er solgt. Og resten menes innstallering av aircondition, som krever boring i betong, innsetting av kjøkken, som krever boring i betong, bad som krever boring i betong osv osv. Det ble boret og drillet i betong over oss, ved siden og under oss i 5 måneder - da orket ikke jeg mer og klaget til huseieren. Jeg kunne ikke be med meg noen hjem på dagtid og omtrent ikke snakke i telefonen - aldri mulig å vite om man kunne snakke sammen. Huseieren vår, som er en veldig hyggelig flott kinesisk dame, lot oss oppheve leiekontrakten og sa samtidig fra om at hun hadde dette rekkehuset til utleie også. Etter å ha sett på mange leiligheter, enten for dyre, stygge eller usentrale valgte vi dette - selv om det innebar å miste tilgang på basseng. Og vi angrer ikke. Huset er kjempefint - huseieren har som vi fra før visste veldig god smak - møblene er fine og alt er lyst og delikat. Hagen så ikke ut da jeg var her og kikket og jeg forsikret meg om at vi fikk lov til å gjøre utbedringer i hagen på egen hånd. Da vi flyttet inn viste det seg at huseieren hadde hatt gartner her og lagt nytt grass og plantet nye planter - alt så helt strøkent ut. Hun sender til og med sin egen maid ned her en gang i uken for å stelle i hagen! Jeg vanner i tillegg hver dag nå som alt er nyplantet. De som bodde her tidligere var koreanske og de var, som mange andre asiater, aldri ute verken i hagen eller på terrassene. Dørene hadde faktisk rustet fast!
I første etasje har vi kontor, stue, "vinterhage" eller court yard, kjøkken, spiseplass, bad, vaskerom, maids room og maids bath. I andre etasje er det master bedroom med bad, TV-stue og 2 soverom/gjesterom med bad. Tredje etasje er Åro sitt domene og har et stort soverom med bad og takterrasse.
Huset ligger inne i et innelukket område med sikkerhetsvakter og bommer, og rett over gaten for et hyggelig område med park, båthavn, restauranter, barer og noen butikker. Litt for enkelt noen ganger å bare gå de få skrittene over til restauranter eller den irsk puben:-). Det er et helt klart vestlig preg på dette området og prisene er jo også deretter - man får ikke middag til 10,- her. Men veldig hyggelig og veldig sosialt - man treffer ofte kjente.
Hverdagen begynner å normalisere seg - jeg er i gang med bokklubbene, FAU, sying og de vanlige gåturene sammen med andre damer, Roar er i gang med fotballtreninger og -kamper og Åro er vel i gang med skole og venner. Ser ut til at det  blir lettere for henne nå når hun er med fra starten av året, det var ikke så heldig å bli kastet ut i halvveis i året som hun ble i januar. Hun virker fornøyd og glad:-). Gåturene våre har fått et lite anstrøk av anspenthet etter at jeg og Kristin i forrige uke nesten snublet over en diger 2 meter lang slange i veien - en Kobra faktisk! Jeg var litt pysete i dag og kikket meg rundt mer enn vanlig - og da hører man jo også  mange flere lyder. Man vet jo at det er slanger og mange andre dyr og kryp i jungelen - men jeg vil helst ikke verken se dem eller vite om dem. Der vi gikk i dag var det også mye spor etter villsvin - de graver i bakken etter trøfler og setter tydelige spor etter seg i form av store oppgravde områder. Så også en grå Gibbon-ape i dag. De er mer sky enn de andre apene og derfor mye mer stas å se. De er utrolig nydelige med det hvite mønsteret rundt øynene som ser ut som briller og en pels som ser myk og god ut.

Utsikt fra takterrassen, sjøen er i enden av gaten.

Spisestue

Breakfast room

kjøkken

Oversiktsbilde over området. Vårt hus er i en av rekkene midt på bildet, rett innenfor havneanlegget.

Stue

Vinterhage, eller courtyard som det kalles her. Jeg sitter mye her og leser.

Et halvt år har gått.

Over et halvt år har vi bodd her nå, og tiden har gått fort. Vi har opplevd mye, blitt mange erfaringer rikere og utviklet oss på mange måter. Jeg har fått gjort så mye som jeg aldri hadde fått muligheten til ellers; kokekurs, jungel trekking, masse sying, trene på dagtid, nye venner fra mange land, utvikle engelsken min, ferieturer til Langkawi, Vietnam og Thailand, oppleve aper på nært hold som en dagligdags greie, leve 6 måneder uten å ha brukt bukse eller langermet genser èn gang, kjøre på venstre side av veien som en naturlig ting og gjette hva de andre sjåførene tenker før de kjører på deg og kjøpe sandaler til 20,-. Men vi har også fått oppleve at det kan være vanskelig å flytte på en tenåring - venner er kjempeviktig i den alderen og det er nok også vanskeligere å få nye. Når man er yngre er det enklere siden de leker sammen og finner hverandre på lekeplassen og i bassenget. I tenårene er det andre ting som gjelder. Åro har fått venninner på skolen, og de er bare vestlige. De asiatiske jentene holder seg for seg selv og gjør ingenting annet enn å gå på skolen og lese lekser etter det jeg hører. Så blir det mange A-er på dem også - veldig ambisiøse. De vestlige (kaller man forresten de australske for vestlige?) jentene holder sammen - og de asiatiske guttene henger rundt dem. Det er ikke så mye å gjøre etter skoletid eller i helgene for dem, så de henger rundt utenfor kjøpesenteret og treffer ungdom fra de andre skolene. Eller de er i Batu Ferringhi (turist-strand-restaurant-stripa) og sitter på café eller strandbar. Vi er visst strengere enn de andre foreldrene for jeg henter alltid Åro, før 10 på hverdager og litt senere i helgene, og det er ingen av de andre som skal hjem like tidlig. Men hun godtar det.
Skolen er tøff, som jeg har skrevet om tidligere, og det tar tid å venne seg til. Åro fikk et snitt på C på karakterkortet sitt nå før ferien og det tilsvarer omtrent 4 - noe som jeg syns er er kjempebra etter den tøffe brutale starten i januar - og på et trinn høyere enn hun ideelt sett skulle ha vært i. Men lærerne her mener at alt under A er dårlig og at ingen kan være fornøyd med C så det er ikke mye skryt eller oppmuntring å få.

Så hva er det som gjør det spesielt å bo i Penang - bortsett fra det helt opplagte at jeg ikke jobber?
- Sikkerheten. Alle condoene (condominium er ordet for blokkomplekser) har stenge sikkerhetsrutiner. Sikkerhetsvakter ved bommen, gjester må signere seg inn og ut, beboere må ha portåpner og klistremerker på bilene. Det samme gjelder boligområder med rekkehus, da er det sikkerhetsvakter og bommer ved inngangen til området og høye gjerder gjerne med piggtråd på toppen. Alle eneboliger har høye gjerder og elektriske porter. Ser tydeligere nå hvorfor utlendinger syns det er enkelt å gjøre innbrudd i Norge, der er jo de fleste hus uten gjerder og porter.
- Været. Det er varmt, varmere enn jeg trodde, hele tiden. 36 - 40 grader er vanlig og luftfuktigheten er skyhøy, sikkert rundt 90%. Alle kjenner den følelsen av å komme ut av dusjen etter en svett trening og man er like klam og varm etter dusjen og det er vanskelig å ta på seg klær - sånn er det i grunn hele tiden. Men man venner seg til det, ihvertfall delvis.
- Folk er mindre ute enn hjemme. De lokale er helst ikke ute på dagtid, de er ute og går treningsturer eller gjør Tai Chi før solen kommer opp og/eller etter den går ned og resten av dagen unngår de solen og varmen. Ved bassengene ser man bare vestlige på dagtid, det er bare vi som er gærne nok til å ville ha sol på kroppen og bli brun, og de lokale kommer og svømmer noen lengder etter solen blir borte. Når jeg har sett på leiligheter og hus skryter agentene av at - ja her er det aldri sol og denne terrassen er skyggefull og fin og dette bassenget ligger alltid i skyggen. Som viser seg å være det helt motsatte av hva jeg ønsker å høre. For vi vil fortsatt sitte i solen på terrassen om ettermiddagen og ha muligheten til å sole oss ved bassenget - det innprentede norske ved oss blir ikke borte i en håndvending - frisk luft og sol må vi ha.
- Forurensning. Frisk luft er ikke noe selvfølge. Foruresninger er høy - Asia har kommer kort når det gjelder de fleste måter å forhindre forurensning på. Det er ikke kildesortering, kloakken går rett ut i havet, store mengder mopeder som forurenser mye, havneanlegg og fabrikker som jeg bare kan gjette meg til hva slipper ut i Malaccastredet utenfor her. Vannet er grumsete og forurenset og vi blir anbefalt ikke å bade i sjøen. Pga forurensingen trives de store og livsfarlige manetene godt. Og slik er det visst i store deler av Asia. Vi så det samme vannet i både Vietnam og Thailand - du må ut på småøyer for å se klart vann. Noe av grunnen er nok også sanbunn som virvles opp - men ikke bare. Perhentian og Tioman på østkysten av Malaysia er visst flotte med klart vann. Det er her på vestkysten det er mest bosetning og mest industri.
- Bilkjøringen. Penang er full av ekstremt dårlige sjåfører, bortsett fra meg da:-). Ja, det føles som jeg er den eneste som følger regler og kjørebaner og oppmerking - alle andre overser det glatt. Jeg har dog blitt preget, man må på en måte bare følge hva de andre gjør ellers går det galt. Og jeg har vent meg til å se i speil og vinduer hele tiden for å være forberedt på hva som kommer eller skjer. Kjøreopplæringen her består av 4 timer inne på et avlukket område og så lippes de løs, så de kan virkelig ikke kjøre. Lappen her er ikke gyldig i noe annet land. De ser ikke i speilene, de kjører rett fram korteste vei uansett hva veioppmerkingen viser eller om veien svinger, er det noe i veien legger de seg bare ut og forventer at andre flytter seg, trafikklys er bare "guidelines" og mopeder kjører mot kjøreretningen hvis det sparer dem for noen meter. I tillegg kjører de sakte og helt uforutsigbart. Sakte kommer antagelig av at de er usikre sjåfører, at de har all verdens god tid og at mange biler er små og med bitteliten motor. Vår bil har ganske kraftig motor så jeg kjører fra de fleste ut av lyskryssene, og har en slags barnslig glede av det.
- Maten. Penang er rett og slett en mathimmel! Siden befolkningen hovedsakling består av kinesere, malyer og indere er det et bredt utvalg mat og restauranter fra disse tre landene og kulturene i tillegg til mat påvirket av de fleste andre verdensdeler. Man finner så mange restauranter eller spisesteder med så mye god mat at det aldri bør være nødvendig å spise samme sted to ganger. Man finner alt fra små lokale hull-veggen-steder med plastbord og plastkrakker med kjempegod mat som koster maks 10,- til ekslusive nydelige steder med upåklagelig service, lekker innredning og nydelig mat - og alt i mellom. Vi har spist middag ganske mange ganger på vår lokale Thai-restaurant - Fred`s Thai. Fred er lutrygget, har langt tynt hår som er samlet i en pistrete hestehale og sier ikke hei før man har vært der mange ganger og spist. Men maten, særlig Green Thai Curry, er nydelig og veldig billig - men stedet ser jo ikke ut. Det er enkelt å gå ut å spise middag, det er billig, mange steder å velge mellom og alle gjør det. Det koster ofte like mye for en Brokkoli ipå supermarkedet som en hel middag ute - for ikke å snakke om hvor varmt det er å lage mat på kjøkkenet! Eneste rom uten aircon. Det er lett å bli matvrak her og det er ingen norsk mat jeg savner:-). Har nesten sluttet helt å spise brød siden det som er her er den engelske hvite bløte ferdigoppskjærte toast-varianten som er fryktelig kjedelig og ikke metter. Har prøvd å bake selv utallige ganger, men det er noe rart med melet og gjæret her - smaken blir alltid veldig merkelig. Frisk frukt med yoghurt naturell og nøtter har blitt yndlingsfrokosten.

Om få timer reiser vi til Norge for 5 ukers sommerferie - det blir veldig hyggelig å treffe alle igjen, men renger med vi får kuldesjokk. Her er det omtrent 40 grader og jeg ser det er meldt ca 14 hjemme! Må nok en tur i lagerboden vår for å finne fram gensere, tøfler og fleece:-).
Ser også ut til at det vil blir vanskeligere og ta lenger tid å komme seg fra Gardermoen til Vestfold uten bil nå i disse stengte-toglinjer-tider enn det er å komme seg fra Asia til Europa. Det skal blir interessant å se hvor lang vi bruker på de 15-16 milene gjennom Oslo og ned til Nøtterøy. Først flytog til Lillestrøm, deretter buss til Oslo S, deretter gå over til bussterminalen og ta timekspressen derfra - eller ta flybussen til Drammen, buss til Holmestrand og tog derfra til Tønsberg. Skikkelig tåmodighetsprøve etter 18 timers flyreise!