Ut på tur - ihvertfall ikke sur:-)

I dag har jeg vært på en liten busstur alene - må bli litt kjent i området - og funnet ut hvor den beste stranden er. Den er ikke langt unna:-). Stranden er stor både i lengde og dybde, det er strandrestauranter, det er utleie av strandstoler og parasoller, det er utleie av vannscootere og det er trær som gir skygge. Ganske perfekt etter vår standard vil jeg si - og så er det omtrent ikke et menneske der! For meg som er mer vant til tettpakkede strender enten det er i Italia, Hellas eller på Fjærholmen eller Hvalstrand kom det som en overraskelse. Solen skinte og varmt er det som alltid - men ingen soler seg eller bader. Jeg vet egentlig ikke hvor attraktivt området er for turister eller om det er lav- eller høysesong akkurat nå, men det ser definitivt ut som lavsesong. Det er en del hoteller langs stranden, Golden Sands, Shangri la, Holiday Inn - og det jo mulig folk bruker bassengområdene istedetfor stranden.
De som vokser opp her og bor her har ikke noe tradisjon for å bade eller sole seg - de har varmen og solen hele året og de er samtidig livredde for å bli brunere enn de er. I dag så jeg en dame utstyrt med langsbukser, langermet genser, tette sko, solhatt, hansker og paraply - alt tilsynelatende for å unngå solen! Vanlig solkrem selges ikke, finner det bare ikke i noen butikker, det er antagelig ikke marked for det - ingen soler seg jo. Bortsett fra noen gærninger fra nord:-).

I dag gikk bussturen nordover og vestover - i morgen skal jeg ta bussen den andre veien, altså sydover.

På søndag kjørte vi rundt øya Penang for å se oss om og det var ganske annerledes ute på landsbygda enn her nær byen. Det er ikke strender noe annet sted enn rundt her vi bor. Det tar ca 1,5 time å kjøre rundt på tildels veldig dårlige og svingete veier, men fascinerende på alle mulige måter. Ikke uvanlig å se aper som hopper over veien fra tre til tre. Eller å møte på en bonde med okser som framkomstmiddel. Tett regnskog, palmer og små landsbyer, som kalles kampongs på malay, med sjarmerende tradisjonelle malaysiske trehus av variabel standard. Husene bygges på påler selv om de ligger langst fra sjøen for å unngå vann inn i huset i rengtiden, de har store vinduer som ventilasjon og stort takutspring som skjermer for solen. Mange av dem var utrolig fine:-).

Dagens nye ord: bis = buss



Tradisjonelt malaysisk hus




utsikt utover regnskogen fra veien





mopeder, biler og okser om hverandre




Ikke alt er fint - dette er et bilverksted. Hot weel motor:-)



Husmora i Malaysia

Som "husmor" og uten inntekt i får jeg ikke engang bankkonto eller minbankkort i Malaysia! Kravet er arbeidstillatelse, noe som er vanskelig å få her. Roar har opprettet bankkonto, som han måtte for å få inn lønn, men ikke snakk om at jeg kan få min egen selv om den hadde blitt koblet til hans. Det er heller ikke mulig å få to kort til samme konto. Dette blir fryktelig uvant for meg, vi har alltid hatt hver våre kontoer og separat økonomi  når man ser bort fra lån og faste utgifter, nå blir jeg så totalt inni svareste skauen avhengig av ham. Roar ta ut kontanter å gi meg en gang i uka eller noe sånt - jeg må le når jeg tenker på det, ganske komisk:-).Jeg velger å ikke føle meg krenket, jeg visste jo at jeg ved å bli med hit måtte finne meg i en del endringer. Det er uansett mest vanlig å bruke kontanter i de lokale butikkene og restaurantene, mange steder tar de rett og slett ikke kort. Jeg har selvsagt fortsatt mine norske kontoer og kort, men det er dyrt å bruke dem her.
Roar var i banken i dag for å få tilgang til nettbanken (mer personlig oppmøte her enn vi er vant til), og spurte da samtidig om han kunne få kredittkort. Damen bak skranken spurte da: "You drink beer?". Han stusset naturlig nok over spørsmålet men svarte bekreftende ja, jo, gjør jo det. Da måtte han være klar over at denne banken var underlagt islamic banking og at kredittkortet ikke kan brukes i noen restauranter, barer, caféer eller spisesteder. Uansett om man kjøper øl eller ikke. Så da ble det ikke noe kredittkort der.

Jeg lurte på før vi dro om jeg skulle kunne trives med å være hjemmeværende - og svaret er ja! Jeg gjør det - ihvertfall foreløpig. Det er en utrolig deilig luksusfølelse og jeg tror jeg bare vil nyte det:-). Jeg har allerede jobbet i 25 år og har ca 20 år igjen til jeg blir pensjonist - så dette avbrekket skal nytes og utnyttes. Dagene mine begynner med å lage frokost til Åro før hun går til skolebussen, deretter trener jeg en times tid i treningsrommet (ja, hver morgen), deretter svømmer jeg og evt soler meg hvis det er sol og jeg har lyst, leser litt, spiser lunsj, går en tur til butikken, tar bussen til byen eller noe annet, støvsuger og rydder, vasker klær - og lager middag til Roar er hjemme fra jobben i syv-tiden. Åro er hjemme ca 16.00 og da prater jeg litt med henne og hjelper evt til med lekser. Hjemme syns jeg både husarbeid og matlaging var et ork og utsatte det i det lengste eller lot noen andre gjøre det - her syns jeg det er helt greit og gjør det gjerne. Jeg har tenkt mye på hva som gjør det så forskjellig og det er selvsagt at jeg ikke jobber - energien jeg tidligere brukte på jobb bruker jeg nå hjemme. Jeg som trodde jeg manglet husmorgenet fullstendig:-).



Åro er god til å spise med pinner



Jeg begynner å komme litt inn i matlaging nå og har funnet ut at storhandel en gang i uka er genialt. Vi som har bodd med Rimi rett over veien har handlet litt hver eneste dag og det fungerer ikke her hvor de store butikkene ligger et stykke unna. Vi kjører til Tesco, handler inn alt vi trenger for uka og så kan jeg supplere småting i den lokale lille butikken som jeg kan gå til. Middagene blir gjerne biter av kylling eller oksekjøtt i en eller annen saua eller marinade, med ris eller nudler, salat eller grønnsaker. Jeg prøver som regel å få en asiatisk smak - og da må vi selvsagt spise med pinner. I går klarte alle tre å spise opp både kjøtt, saus og nudler kun med pinner - det kaller jeg bestått:-). Saus heter forresten sos på malay - det brukes jo i Norge også. Brød er tragisk her - kun ferdigoppskårete bløte slappe hvite skiver som må toastes. Må nok prøve å bake selv - men grovt mel finner jeg ikke. Malayene spiser ikke brød, de spiser helst ris til alle måltider, også frokost.

Dagens nye ord: wang = penger

Ukens utfordring til meg selv: jeg skal kjøre bil (de kjører på venstre side av veien, og de kjører som gale - derfor en utfordring).



Her er det gøy å lage god mat.





Kjedelige brødskiver



Litt annerledes brødrister.

Kjekke ting.

Alt vi har av personlige eiendeler er fortsatt bare det lille vi fikk med oss i hver vår koffert da vi reiste - men noen av dem viser seg å være viktigere og nyttigere enn andre. Men det er skremmende og samtidig ganske tilfredsstillende å se hvor lite vi klarer oss med - det føles nesten bortkastet med den store containeren som er på vei med altfor mange ting og klær. Jeg gruer meg litt til den kommer - nå er det så lett å holde det ryddig. Vasker opp hver gang vi har brukt noe - og klarer oss med 3 av hvert. Vasker klær hver dag - ikke noe problem. Rart, trodde ikke jeg skulle si det, men jeg har igrunnen det jeg trenger - og det gikk i en koffert!

Men tilbake til de viktige og nyttige tingene, også med i kofferten, som brukes hver dag og som ikke jeg klarer meg uten:
1. Built flaskeholder (holder flasken med vann kald lenger).
2. Built veske. Genial både på strand og i by - elsker den:-)
3. Built kameraveske
4. Built PC-mappe
5. Design Go penge-og kortlomme til å henge på innsiden av bukselinningen. Gjør det umulig for lommetyver.
6. Og sist men ikke minst mine Fit flops som jeg fikk av foreldrene mine til bursdagen. De er helt supre.

Alt bortsett fra skoene er kjøpt hos Norli:-)

På bokjakt

I dag måtte jeg ut å lete etter en bokhandel, en skikkelig en med stort utvalg av engelske bøker. Har sett noen mindre rundt omkring men jeg måtte jo finne ut om det var noen store gode som kan besøkes mange ganger. Jeg hadde hørt av de engelske damene jeg møtte på IWA-kontoret på torsdag at det var to bokhandler på kjøpesenteret Gurney Plaza så vi dro dit. Det er et kjøpesenter som ligger i etter det jeg har hørt den dyreste gaten i byen, Persiaran Gurney, en gate som går langs strandpromenaden og som også huser en del store hoteller og leiligheter. Kjøpesenteret som er hvitt og blankt kunne like gjerne vært i Oslo eller London, bortsett fra de store kinesiske lyktene som henger i taket og de mange restaurantene hvor alle spiser med pinner. Enormt mange butikker, mer eller mindre samlet tematisk i 6 etasjer. Veldig mange kjedebutikker er gjenkjennbare fra våre sentere og prisene er ikke spesielt lave. Butikker som f.eks Esprit har samme priser som hjemme - så dette er ikke stedet for å gjøre de store gode kuppene. Men vi så etter bokhandler og det har de - to store - en som heter Popular og en som heter MPH - begge kjedebutikker. Popular er stor - jeg tipper omtrent som Norli Nye Sandvika, - 1200-1400 kvm. De hadde selvsagt mye bøker av alle slag på malay, kinesisk og engelsk, stor tidsskriftavdeling men også en stor hjemmekontoravdeling som fortsatt var preget av semesterstart i tillegg til  CDer og DVDer. Men ikke kort. Vi kjøpte 5 bøker, 2 DVDer, 2 National Geographic, noe skolesaker og ble medlem av kundeklubben som gir 10 % rabatt på utvalgte varer. De fleste av bøkene var til den vampyrelskende datteren:-). Veldig deilig å kikke rundt i en stor bokhandel som kunde, men kunne jo ikke dy meg fra å tenke på hva jeg ville gjort her og der. Bordrigging var kanskje ikke helt deres sterkeste side - kunne nok gjort noen grep der:-). Jeg er ikke særlig vant til å lese engelske bøker og må venne meg til det først som sist. Jeg så forresten The Snowman av Nesbø i hyllen påklistret lapp med teksten "The next Stieg Larsson". Jeg trodde Nesbø kom først og Stieg Larsson etter?

Kjøpesenteret som ligger midt i sentrum er den rake motsetning - ingen kjente kjede- eller merkebutikker, ikke hvitt og blankt, indisk musikk på høytaleranlegget, mange små butikker nesten som boder , litt slitent og skittent - men det er her vi finner det autentiske, her er det butikker med hijaber, niqaber, sarier og silkestoffer, det er dette som er Asia og Malaysia. Det er her man finner skilt som sier Haircar istedfor Haircare og det er her man gjør de gode kuppene! Fantastisk å ha begge alternativene - opplevelser og tilbud fra to verdener så lett tilgjengelig.

Dagens nye ord: buku = bok

The Beach

En hvit sandstrand er ikke nødvendigvis en badestrand slik jeg og mange med meg er vant til å tenke. Bildet vi har i hodet av strender i Thailand og Malaysia er slik bildet her viser - og det er reelt det. Stranden i Batu Ferringhi er så fin som bildet viser - men det finnes også andre typer.


Stranden i Batu Ferringhi



Jeg gikk en tur en dag for å utforske strendene som er nærmest der vi bor og som på avstand ser ganske greie ut - dog alltid uten solende og badende mennesker. Jeg måtte gå en stund før jeg fant en vei som går ned til stranden, det er mye gjerder, hoteller og leilighetskomplekser som stenger adkomsten. Veien ledet ned til et belte med skog som det videre gikk en sti gjennom. Skogen var full av søppel, det spankulerte noen haner rundt og noen ustelte hunder gneldret - alt ga egentlig feil signaler. Da jeg kom ut i sanden var det ingen der, rett og slett ingenting annet enn sand og hav. Helt til jeg snudde meg. Og der under trærne og palmene bortover langs hele stranden bodde det folk, dvs mannfolk. Det satt menn i sanden, på stoler, de lå i hengekøyer utenfor små skur - de røyka og de glodde på meg! Følte meg ikke verken velkommen eller særlig komfortabel og gikk bare rolig tilbake samme vei jeg hadde kommet. Ble såpass perpleks at jeg ikke fikk tatt noen bilder av denne spesielle bosetningen som viser hva en strand også kan være.

Jeg har i etterkant gjettet på at de er fiskere, det ligger noen flatbunnede båter i nærheten, og skjønt at strendene så nær en såpass stor by som Georgetown brukes mer som arbeidsplass enn som badested. Avløp går rett i vannet som da dessverre er veldig forurenset og definitivt ikke azurblått. Men for dere som skal besøke oss og ble litt redde nå: det er ikke langt til Batu Ferringhi (10 min med bil/buss) - og der er det både flotte strender og badevann! Og vi har basseng:-)

Dagens nye ord: pantai = strand

Stitching and bitching.

Ja, i dag har jeg altså gått 8 kilometer i varmen for å betale medlemskontingent til en forening som driver med nettopp det - stitching and bitching:-). Pluss en mengde andre ting. Jeg har, for å bli kjent med noen, meldt meg inn i International women association, Penang (IWA) og møtte tilfeldigvis på en gjeng med damer som hadde sitt ukentlige handycraft-meeting - altså symøte - som de kalte stitching and bitching. De prater vel så mye som de syr - et velkjent fenomen for alle som har vært på symøte:-). Jeg slo meg ned og pratet litt med dem, og dette var damer med oversikt! Over hvem som er hvem i det internasjonale miljøet, hvem som er syk, hvem som fortsatt er på juleferie og hvem som gjør hva. Engelske og australske damer med korsstingsbroderier får med seg det meste:-). Jeg elsker å strikke og tenker å bli med på et par møter, men de mente det ble for varmt å strikke her - klam på fingrene. Jeg skal nå prøve. Hvis ikke det går kan jeg jo prøve noen aggressive korssting inspirert av Facebooksiden: For et mer aggressivt korsstingsbroderi. Altså; det skal se pent og søtt og tradisjonelt ut, men teksten skal si noe annet:-).

Foreningen IWA har ca 300 medlemmer og de fleste er fra England eller Australia. Jeg fant ett annet navn fra Norge og et par stykker fra Sverige og Danmark - ikke en veldig stor skandinavisk koloni her. Foreningen skal bidra til at expats (expatriates=utestasjonerte) får et nettverk og raskere skal bli kjent med sitt nye bosted. De driver en utstrakt veldedighetsvirksomhet og har mange interessegrupper som symøter, fotturer, yoga, lesesirkler, fotogrupper, matlagingskurs, kunstutstillingsbesøk, quiz-kvelder mm. De utgir også et magasin hver måned. Så hvis jeg vil kan jeg bli med på noe hver eneste dag i uka.

Jeg har også meldt meg inn i UPTA - Uplands Teachers and Parents Association - på skolen der Åro går. Det er en forening som har noen sosiale treff på skolen, afternoon tea, og driver med samfunnstjeneste og veldedighet.

Det kan rett og slett bli travelt:-)

Dagens nye ord: en, to tre = satu, dua, tiga

eating out, dear?

Min kjære søster Heidi kom med et betimelige spørmål om jeg lager noe spennende mat her nede. Og på det er svaret mitt: Nei. Dessverre. Jeg har på en måte ikke kommet helt i gang med det. Jeg svikter som hjemmeværende og husmor, jeg innser det. Men etter 25 år i arbeidslivet og 21 år sammen med en meget habil matlagende mann skal det litt til. Jeg jobber imidlertid med saken.I dag har jeg handlet inn forskjellige sauser og marinader for å få asiatisk smak på kjøttet og kyllingen - og nudlene og risen er på plass. Jeg har lett på nettet etter oppskrifter og inspirasjon og skal nå i gang med min første middag. Det er på en annen side veldig billig og enkelt og spise ute her. Det er spisesteder overalt, selv om mange har standarder vi vanligvis ville holdt oss langt borte fra. Jeg har en mistanke om alt ser mer skittent ut enn det egentlig er - det er ihvertfall det jeg prøver å overbevise meg selv om. For skittent er det - helt forferdelig. Det morsomste og mest stedstypiske er de mange "Hawker center". Det er i utgangspunktet små mobile vogner som hver selger en eller annen matrett til lav pris. Vognene er satt sammen i områder med tak over og felles bord og stoler i midten. Noen Hawker centers er fine og ser ut som restauranter, noen inne på kjøpesenter, mens de fleste her i område er enkle og litt tilfeldige med plastbord og bare presenninger over. Man går uansett til den boden som lager den type mat du ønsker og bestiller, sier hvilket bord man sitter ved og venter noen få minutter til maten kommer. Det samme med drikke. En vanlig middagsrett som Tom Yam el.lign koster 6 ringgit - altså 12 kroner:-). Vi tre spiste middag med cola og øl for ca 60-70 kroner. 

Åro fikk en liten nedtur på skolen i dag, etter oppturen i går med å bli plassert i den beste engelsk-gruppen, siden hun og de andre nye elevene måtte gjennomføre en matte-test. Og den var veldig vanskelig, og på et nivå som var langt over norsk 9.-klasse. Det er ikke noe gøy å føle at man ikke mestrer det som forventes av en, men hun skjønner jo at det er en fordel å få kartlagt hva hun må jobbe med og få mer hjelp til. Hun er innstilt på at hun må jobbe mye med matte framover. Skolebøkene hun har fått i historie, fysikk og geografi er store, tykke og ser ut som høyskolebøker. Jeg er så utrolig glad for at hun er så flink i engelsk ellers kunne det blitt veldig tøft med mye nytt faglig i tillegg til språklige utfordringer. Så takk Twilight og Stephenie Meyer - det din ære at Åro begynte å lese engelske bøker og etter det aldri stoppet.

Dagens nye ord: Tolong = vær så snill