Vanskelige valg.

Ny skole, land og språk er nå en ting, men selve skolesystemet og nivået på fagene er noe annet. Det er det som er vrient. Åro var og er veldig god i engelsk, hun snakker flytende vil jeg si, og skjønner alt språklig sett heldigvis. Alt hadde vært så mye verre hvis man måtte slitt med språket også. Det vi sliter med nå er egentlig systemet og nivået. Vi merket jo det med en gang at nivået var veldig høy i forhold til hjemme, spesielt i matte, kjemi, fysikk og biologi, men nå etter termin 2-karakterene kom og etter vi hadde samtaler med alle lærerne har det tilspisset seg noe. Karakterene Åro fikk var veldig spredt fra en A i grafisk design og nedover med biologi som dårligste, tror alle karakterene var representert. Jeg er ikke spesielt bekymret, dette er bare termin 2, det er etter bare 3 mnd her og det er på en skole med skyhøyt nivå. Men lærerne er bekymret og la ikke veldig mye skjul på hvor dårlig de syns det var. Foreldresamtalene var en spesiell seanse. Alle lærerne sitter ved hvert sitt lille bord utover gulvet i gymsalen, og hver elev med foreldre får 5 minutter med hver lærer etter et tidsskjema som på forhånd er satt opp. 5 minutter går veldig fort når det er ens barn det er snakk om og særlig nå når det egentlig er så mye å snakke om. Lærerne sløste ikke med tiden, de fyrte løs, uten dikkedarer, ikke noe koseprat og ikke noe hensyn til at man er relativt ny. De sa rett ut at dette er for dårlig, du skjønner ingenting, du må lese mer, du må jobbe mer, du må ha privatlærer, du må lese gjennom hele pensumet fra i høst før eksamen osv osv. Hjælpe meg - jeg fikk helt bakoversveis og tenkte at de må da skjønne at det er 15-åringer de snakker til - ikke universitetsstudenter. De har så høye forventninger og krav til elevene sine at det er helt ute av proposjoner.
Skolen har et rykte på seg (vet jeg nå) til å uteksaminere usedvanlig mange A-studenter og skryter av årlig å sende veldig mange studenter til de beste universitetene i England og USA. Det som viser seg er at de fleste elevene som får de beste karakterene er Asia-elever, ikke expat-elever som vi er. Asia-elevene går på samme skole hele løpet gjennom og de har en utrolig streng oppdragelse og kustus hjemme. I mange tilfeller må de lokale foreldrene betale skolen selv, og det er ikke billig, mens vi expater får dekket det av bedriftene som har sendt oss hit. Det vil jo si at de lokale foreldrene antagelig legger et enormt press på barna sine til å prestere på et høyt nivå, for å betale tilbake den store utgiften det er for dem.
Vi er ganske sikre på at Åro skulle gått i en klasse lavere enn det hun gjør altså i level 9 og ikke i 10, ikke fordi hun er dum, men fordi nivået på norsk skole er så mye lavere enn det det er her eller på engelske skoler. Og fordi systemet er annerledes. I følge alderen er hun i rett klasse, men siden hun begynte i januar har hun mistet viktig bakgrunnskunnskap fra første halvår. 10. og 11. klasse henger sammen, har jeg nå lært, og de avsluttende eksamene de skal ha til neste år henter stoff fra begge årene. Valgfagene de valgte i begynnelsen av 10. må de ha i begge årene, og det er også et problem for oss. Art - kunst - som var Åros førstevalg var fullt da hun begynte og hun valgte noe nestbest, og vi trodde de valgte nye valgfag hvert år. Nå må hun slite med noe hun ikke liker enda lenger.
Etter man er ferdig med 11. klasse får man et vitnemål som heter Cambridge IGCSE (International General Certificate of Secondary Education) og kan da fortsette i 12. og 13. klasse som er en videre påbygning. Der må man velge enten A-level eller IB Diploma Programme og blir ferdig ett år tidligere enn de som går videregående hjemme.
Jeg var på skolen i dag og hadde møte med deputy principal Mr. Newton om våre bekymringer rundt nivå og karakterer. Det var hyggelig det, men noen løsning finnes egentlig ikke, bortsett fra jobbe, jobbe, lese, lese, lese. Newton mente det beste hadde vært å sette Åro ned til level 9., men alle klassene der er fulle og ingen har meldt at de skal slutte. Åro vil selvsagt helst ikke bytte klasse, det er nok litt pinlig og hun har heller ikke lyst til å måtte jobbe en gang til med å få nye venner i en ny klasse. Etter litt fram og tilbake kom jeg med to løsningsforslag:
1. Åro får en plass i 9. klasse, enten det er fullt eller ikke, evt fra høsten av i det som da blir 10. Og at hun da får plass i kunst-klassen.
2. Åro fortsetter i 10. nå og 11. til høsten med den betingelsen at hun får plass i kunst-klassen og med betingelse at hun får ekstra hjelp i biologi og kjemi.
Hvis ikke noen av de alternativene kan oppfylles tar vi henne ut av skolen og flytter henne til en annen internasjonal skole presiserte jeg også.
Vi må tenke litt og skolen må sjekke litt og rett over påske må vi bestemme endelig hva vi skal gjøre. Herregud så vanskelig skole kan være!