Hijab og hotpants.

Jeg var spent før vi flyttet hit hvordan det skulle bli å leve i et muslimsk land. Det går veldig fint, vi merker lite til det og tenker ikke over det til daglig. Penang som vi bor i er den mest liberale staten i Malaysia og den som er mest vestlig siden den var under britisk herredømme fram til 1957. Det er også her det er mest kinesere og indere, britene tok med seg arbeidere hit fra India, som gjør at det muslimske inntrykket blir litt dempet. Det mest åpenbare tegnet på at vi lever tett på Islam er moskeen vi har rett nedenfor oss og bønneropene vi hører fra minareten 6 ganger daglig. Fredag mellom 14 og 15 må vi kjøre en annen vei enn vi pleier siden det er da alle skal i moskeen - det er den viktigste bønnetiden i uka. Da er det parkeringskaos og det strømmer til med folk kledd i tradisjonelle klær. Det andre synlige tegnet er påkledning, eller hijab egentlig. Fredag i bønnetiden er eneste gang i uka vi ser menn kledd i sine tradisjonelle klær med bønnelue på hodet - ellers i uka har de fleste vestlige klær på seg. Damene derimot bruker mer tradisjonelle klær hele tiden, i det minste en hijab. Slik jeg ser det er kvinnepåkledningen delt i tre blant de muslimske malayene: helt vestlige klær uten hijab, vestlige klær med hijab eller tradisjonelle klær, dvs heldekkende fotsid drakt, med hijab. Jeg har aldri sett noen med burka som i Afganistan, men det er noen ytterst få som bruker sort heldekkende drakt med sort niqab eller hijab og de kommer gjerne fra fastlandet. Hijab er den som bare dekker håret, niqab dekker også ansiktet med bare øynene synlig. Det er ikke veldig vanlig her i denne staten. Hijabene de bruker i Malaysia er forskjellig fra de som brukes i afrikanske land og ellers i Asia. De er som regel laget i ensfarget jersey med et stykke i stivere kvalitet påsydd i front som lager en slags brem mot ansiktet. Den er i ett stykke, evt med en glidelås eller knapp under haken, ikke som et stort  tøystykke som surres møysommelig rundt hodet som de gjør andre steder. Her ute på øya Penang, staten Penang består av både øya og et like stort område på fastlandet, er det liten bruk av hijab og dersom det brukes er det i kombinasjon med jeans eller shorts - kanskje ikke akkurat hotpants. Jeg har litt problemer med å skjønne at de må dekke til håret for ikke å friste menn når de kan vise fram rompa i trange jeans:-).

Roar og jeg kjørte en tur til fastlandet på torsdag for å se oss litt rundt. Vi kjørte nordover, gjennom Butterworth som er Penangs by på fastlandet og videre inn i neste stat Kedah og det var en helt påfallende forskjell. Det var mye mennesker ute siden det var en fridag og alle, absolutt alle, hadde på seg hijab. Det var som å komme til en annen verden en times kjøretur unna, virkelig interessant. Dette var ikke et turistområde, husene var små enetasjes tradisjonelle malaysiske trehus, mye dyrket mark og mye fisking. Hadde vi kjørt enda lenger nord ville forskjellen blitt ennå mer påtagelig, de statene som ligger lengst nord i Malaysia mot grensen til Thailand er de mer ekstreme muslimske og UD fraråder nordmenn å reise dit pga terrorfare. Det er ikke langt å kjøre til Thailand for oss men pga de statene man må gjennom på veien må vi fly hvis (når!) vi skal dit. Det norske flagget sammen med de andre skandinaviske er faktisk forbudt i flere av disse statene fordi de inneholdet et kors!

Vi hørte om islamic banking da Roar var i banken og søkte om kredittkort - det opplever man bare i en muslimsk land. Han har konto i HSBC som er en Hong Kong-basert bank og trodde den var internasjonal nok. Kredittkort fra denne banken kan ikke brukes steder der man selger alkohol, som restauranter o.lign.

Den største forskjellen på å bo i Norge og i Malaysia er kjønnsrollemønstrene - menns holdning til damer - og om det er kultur eller religion eller begge deler vet jeg ikke helt. Malaysia er liberalt og moderne i forhold til mange andre muslimske land, bla er det en stor andel kvinner som er i arbeid her og det gjør at landets økonomi er relativt bra. Malaysia hadde i 2006 et BNP pr innbygger på 68.000 NOK mot Norge på 276.000 NOK og f.eks Afganistan med 5.000 NOK og Indonesia med 24.000 NOK. Det finnes en kvinnelig taxisjåfør på øya her, Suzie fra India, og hun blir konstant motarbeidet av de mannlige sjåførene. De overser henne i køene, tar kunder fra henne, nekter henne innpass på kaia der cruicebåtene kommer inn osv osv. Hun er en tøff dame som ikke gir seg: "you pay less with me, I am cheap, I fight, I beat them in the end". Se for dere festlig stor ferm indisk dame med knallrød leppestift som skravler i ett sett med høy stemme og utpreget indisk aksent gestikulerende mens hun kjører - da har dere Suzie. Vi har fått mobilnummeret hennes og bruker henne så mye som mulig. Men hun er definitvt offer for kjønnrollemønstrene her.

Vi har tenkt litt på om urolighetene i Tunisia og Egypt vil spre seg østover til flere muslimske land, men tror egentlig ikke risikoen er så stor for at det blir et opprør i Malaysia uten at jeg har kunnskap nok til å vite det. Malaysia utgir seg for å være et demokratisk land styrt av en konge som har mer reell makt enn i Norge og en statsminister som har mindre makt. Demokratiet strekker seg imidlertid ikke lenger enn til de 9 sultanene som leder hver sin stat og som er konge for hele landet på rundgang. De har et slags valg seg i mellom, men etter det jeg har skjønt blir de uansett konge etter tur.



Malaysisk hijab