Jeg tilpasser meg. I am adjusting.

Etter to år har jeg tilpasset meg en god del men det er et par områder jeg ikke har latt Penang-måten ta overtaket. Før nå. Det ene er tempo. Etter mange år med raskt gange og stress mellom hus og togstasjon i Asker og tog og jobb i Oslo og mye gåing både på tredemølle og i jungel har jeg lagt meg til en veldig rask gange. Det hjelper vel til at jeg også har lenger ben enn de fleste lokale rundt meg har. Men jeg merker det godt når jeg handler. Jeg syns det er utrolig kjedelig og bare et nødvendig onde å handle mat, spesielt på Tesco, så jeg går fort og bestemt både opp rullebåndet, selv om andre står stille og lar seg frakte opp etasjene, og mellom de eviglange reolene. Til min store irritasjon går alle andre veldig sakte, de parkerer handlevogna si midt i veien og svirrer fra side til side uten å ta hensyn til andre - akkurat som de gjør ute i trafikken. Men nå, etter jeg ble syk, har jeg også begynt å gå sakte. Jeg står på rullebåndet, ihvertfall nesten hele veien, og jeg går rolig og behersket rundt i butikken i samme tempo som mine medhandlere. Men jeg setter dog aldri handlevogna midt i veien - det får være grenser til å tilpasse seg. Om handlinga ble morsommere eller hyggeligere av å gå sakte? Ikke akkurat. Det rolige tempoet de fleste lokale har enten det er i butikken eller ute på gatas kommer helt sikkert av varmen. Når man bor et sted det er så varmt hele året venner man seg nok i tidig alder til å ta det rolig for ikke å svime av - eller svette. I motsetning til oss hjemme som må gå fort for å holde varmen.
Jeg var på trening i dag for første gang etter jeg ble syk og tenkte jeg skulle teste ut formen på tredemølla, rolig og forsiktig. Det var vanskelig å ta det så rolig som jeg hadde planlagt. Jeg har lagt meg til et tempo som passer til musikken jeg har på øret og som er spesialtilpasset min timeslange økt - og musikken passer ikke til å ga sakte etter. Men jeg tvang meg ned i tempo, mer som de lokale som jeg tidligere har fleipet litt med. De som ser ut som de er ute på søndagstur med gamlemor i armen når de er på trening. Jeg var ikke helt der, men tok det mye roligere enn jeg er vant med - og det var nødvendig kjente jeg. Men det var deilig å være i gang igjen.
Den andre tilpasningen jeg har gjort er å kle på meg! Kle på meg mer klær når jeg går ut enn når jeg er inne - vanligvis er det omvendt. De lokale som jobber ute har alltid på seg mye klær og det ser fryktelig varmt ut. Jeg måtte ut i hagen å rake løv og vanne i dag siden det er både varmt og tørt på denne tiden av året og siden jeg ikke har vært der ute på lenge. Jeg har blitt redd for å bli bitt av mygg og redd for å for Dengue en gang til og vil helst ikke ut i hagen. Jeg vet det er mygg der ute og jeg vet hvor det er mest av dem. I dag tok jeg på meg langbukser, sokker utenpå buksa, joggesko, langermet genser og hagehansker - og sprayet meg med myggspray utenpå der igjen. Som regel er shorts og singlet mitt hageantrekk og jeg har aldri - aldri - hatt på meg langbukse og langermet ute her før. Og det var varmt. Jeg svettet heftig men heller det enn å få bitt av en mulig smittebærende mygg.
Om disse tilpasningene vil vedvare vil tiden vise - jeg har en følelse av at hagepåkledningen vil vare lenger enn det rolige tempoet.

Bukse, sokker og sko, kledd for hagearbeid. Garden outfit - trousers, long sleeves, socks and shoes. 

Snart nok til en Mojito. Soon enough for a Mojito. 

Denne planten trodde jeg var død men nå blomstrer den nydelig igjen.  A thought this plant was dead but now  it shows of beautiful flowers again.

En gang i uka kommer det folk og gasser mot mygg. Lukter fælt og hjelper tydeligvis ikke hundre prosent.  Once a week our eara and garden are gassed against mosquitos.

Jada, det er varmt - 35,3 i skyggen. Yes it is hot.

After two years, I have adjusted the way I live but in a few areas I have kept my western way. Until now. One is speed. After many years of very fast walking between our house and the train station in Asker and from the train to the office in Oslo and a lot of walking both on the treadmill and in the jungle, I got used to a very fast way of walking. I notice I am a faster walker when I shop as well. I think it's incredibly boring and just a necessary to do food shopping, especially at Tesco, so I go fast and determined both on the roller belt, though others stand still and let them carry up the floors, and between the eternally long racks. To my great annoyance everyone else goes very slowly, they park their shopping cart in the middle of the way and swirl from side to side with no consideration to others - just as they do in the traffic. But now, after I got sick, I have startes to slow down. I am standing on the rolling belt, almost all the way, and I go quiet and restrained around the shop at the same pace as others. But I still never leave my shopping cart in the middle of the way!   But I stillo think it`s boring to to the shopping.  I guess some of the reason why the locals are walking slowly is the heat. Unlike at home where you need to move fast to keep warm.
I was at the gym today for the first time after I got sick and thought I would test out the treadmill, slowly and carefully. It was hard to make it as slowly as I had planned. I am used to do a pace that suits the music I am listing to  - and the music does not fit to a slowly pace. But I forced myself slowing down, more like the local as I have made jokea about earlier. They look like they're out on a Sunday stroll with their grandmother instead of working out.
The other adjustment I made is to put on more clothes when going outside! The locals working outside always wears a lot of clothes and it looks terribly hot. I had to get out in the garden to rake leaves and water  the plants today since it is both warm and dry at this time of year and since I have not been out for a long time. I have been afraid of being bitten by mosquitoes and afraid of Dengue for a second time and would rather not be out in the garden. I know there are mosquitoes out there. Today I wore long pants, socks, running shoes, long sleeves and garden gloves - and added mosquito reppelent. As a rule, shorts and singlet has been my gardening outfit and I have never - never - wore long pants and long-sleeved outside before. And it was hot. I sweated hefty but rather that than getting bitten by a potentially disease-carrying mosquitoes.
If these adjustments will continue, time will tell - I have a feeling that I will use my garden outfit longer than I will walk slowly.

Når man har god tid... When you have plenty of time...

og ikke får lov til å gjøre noe særlig - da kan man tillate seg å se alle 10 sesongene av Friends, se alle sesongene av Sex og singelliv, se Mad Men, se alle yndlingsfilmene på nytt, lese bøker, høre seg gjennom 70- og 80-tallets plater og strikke på lappeteppet jeg aldri trodde skulle blir ferdig. Slik går mine dager for tiden. De første dagene jeg var syk klarte jeg ikke noe av dette, hodepinen var for kraftig og feberen for høy men nå går det helt fint å høre musikk eller se film og strikke samtidig! To ting på en gang. LP-platene våre er til stor glede og gir mange minner samtidig som jeg nyter å høre musikken. 80-tallets musikk fra studentlivet i Bø - platene jeg kjøpte i den lille platesjappa i en kjeller i Bøgata, musikken jeg hørte da jeg ble kjent med Roar i Oslo på midten av 80-tallet, hadde skulderputer og såtehår og festet på Barock - og musikken fra diskotekenes tid i Tønsberg, eller fra Saturday Night Fever-dansekurs på Guffen. Mye minner rett og slett. Bøker er annerledes, jeg har alltid lest mye og gjør fortsatt det - men bøkene leses ikke om igjen. Jeg leser ikke bøkene jeg kjøpte på 80-tallet på nytt igjen og de gir meg ikke minner som musikk. Men det er stadig nye leseopplevelser, det vil det alltid være der ute. Akkurat nå leser jeg er en veldig bra bok som heter "The novel in the viola" som kommer på norsk om ikke lenge tror jeg. For en tid siden leste jeg også en annen veldig fin bok som også kommer på norsk snart: "The art of hearing heartbeats" - en fantastisk kjærlighetshistorie fra Myanmar.

Jeg føler meg bedre og bedre for hver dag, men jeg får perioder hvor jeg er bare trøtt og uten energi. Og da er det best å ikke være altfor langt unna sofaen. Matlysten har kommet mer eller mindre tilbake og man orker litt mer med mat i magen. Ikke alt smaker godt så foreløpig det går mye i water biscuits eller kaptein-kjeks med ost på og solbærsaft. Akkurat nå har Roar laget deilig Wok med masse grønnsaker til middag og det er jeg sikker på skal smake veldig godt.

Jeg spiller meg gjennom 70- og 80-tallet. I am listening my way through the 70s and 80s. 

Platespilleren lever fortsatt etter mange flyttinger innen- og utenlands. Our old record player is still alive. 

Jeg har fortsatt litt å ta av. A few records to play through.

Lappeteppe i alpaca-ull. Knitting a blanket in soft alpaca wool. 

10 sesonger - mange timer TV. 10 seasons of Friends.

Noen filmer kan man se utallige ganger. Some movies I can watch over and over again.

When you are not allowed to do anything in particular - I have all the time I want to watch all the 10 seasons of Friends, watch all the seasons of Sex and the City, watch Mad Men, watch all my favorite movies again, reading books, listening through the records from the 70s - and 80s and do a lot of knitting. The first week I was sick, I could not do anything, the headache was too strong and the fever too high but now it's just fine to listen to music or watch movies and knit at the same time. Two things at once. LP records is a great joy and brings many memories while I enjoy to hear the music. 80th century music from student time - LPs I bought in the little record shop in a basement in Bogata, the music I heard when I was familiar with the Roar in Oslo in the mid 80's, when I had big shoulder pads and big hair and partied at Barock - and music from the disco time in Tønsberg, or from Saturday Night Fever dance classes. Great memories. Books are different, I always read a lot and still do that - but the books will not be read again. I do not read the books I bought in the 80s all over again and they don`t give me memories like music. There are and will always be new reading experiences.. Right now I am reading a book called "The Novel in the Viola which will be translated to Norwegian quite soon I think. Some time ago I read another very good book: "The art of hearing heartbeats" - a wonderful and sad love story from Myanmar.

I feel better and better every day, but I have periods where I am just so tired and have no energy. Then it's best not to be too far away from the couch. My appetite is been more or less back. Not everything tastes good and so far I eating mostly water biscuits with cheese and drinking blackcurrant juice. Right now Roar is in the kitchen making a delicious Wok with lots of vegetables for dinner and I'm sure that will taste good.

Kort vei fra paradis til helvete. From paradise to hell.

Hilde og Nina på stranda i Batu Ferringhi.

Paradis kan være så mye, helt ut fra egne preferanser og livssituasjon - men følelsen av paradis var for meg f.eks en uke i begynnelsen av desember med søster og 2 venninner på besøk hvor solen skinte hele uka og mange gode opplevelser fikk plass. Eller 4 dager på Koh Samui i romjulen med familie og gode venner, Thai-mat og sol og hav. Og så kom helvete natt til nyttårsaften i form av en liten mygg som bar med seg og ga meg Dengue-feber. Fallhøyden blir høy når man har alle de gode opplevelsene i nært minne og at det fantastiske med å være i tropene samtidig er det som gjør en syk. Altså, Dengue-feber er helt grusomt - det er ingen grunn til å legge skjul på det. Kort oppsummert er symptomene feber, hinsides sterk hodepine, kvalme, muskelsmerter man blir gal av, diare, søvnproblemer, utslett, tap av matlyst og en metallisk smak som gjør tilogmed vann vondt. En eller to av disse plagene er som regel ille nok men når alt kommer samtidig  blir man så satt ut at noen dager bare blir borte i en slags rus. Det finnes ingen medisin mot Dengue, det må bare gå over av seg selv - og det er det i ferd med å gjøre for meg nå. Kroppen min har jobbet hardt for å kvitte seg med det den lille myggj..... ga meg og jeg får bare være glad jeg er såpass sterk helsemessig som jeg er. Legen fortalte meg at mange blir lagt inn på sykehus av mindre plager enn deg jeg har hatt. Men jeg har også fått beskjed om at det kan ta lang tid før alt er tilbake til normalen, noen ganger så lenge som 6 uker. Jeg må ta det med ro, veldig med ro så jeg ikke blir syk igjen og det vil si null hiking og null trening på en god stund. Bra jeg har strikketøy og bøker.

Noen av remediene som har holdt meg gående de siste 10 dagene. 

Paradise can be many different things, depends on your own preferences and circumstances - but the feeling of paradise was for me a week in early December with a sister and two girlfriends visiting, the sun shone all week and we shared a lot of lovely experiences. Or it could be 4 days on Koh Samui during Christmas with family and friends, Thai food, sun and sea. And then came hell the night before New Year's Eve in the form of a tiny mosquito that was carrying and gave me Dengue fever. Dengue fever is terrible - there is no reason to hide it. In summary, the symptoms are fever, beyond severe headache, nausea, muscle pain that make you mad, diarrhea, trouble sleeping, rash, loss of appetite and a metallic taste that makes even water taste bad. One or two of these problems are usually bad enough but at the same time you feel the days just pass away without noticing. There is no medicine against Dengue, it must just go away by itself. My body has worked hard to get rid of what the little mosquito gave me and I am just be happy I have such a strong healthy as I have. The doctor told me that many people are hospitalized for minor ailments than I had. But I've also been told that it may take some time before everything is back to normal, sometimes as long as 6 weeks or more. I have to take it easy, very easy so I don t get sick again and that meens no hiking and no gym for a while. Good thing I can do my knitting and read books.