torsdag 21. juli 2011

Et halvt år har gått.

Over et halvt år har vi bodd her nå, og tiden har gått fort. Vi har opplevd mye, blitt mange erfaringer rikere og utviklet oss på mange måter. Jeg har fått gjort så mye som jeg aldri hadde fått muligheten til ellers; kokekurs, jungel trekking, masse sying, trene på dagtid, nye venner fra mange land, utvikle engelsken min, ferieturer til Langkawi, Vietnam og Thailand, oppleve aper på nært hold som en dagligdags greie, leve 6 måneder uten å ha brukt bukse eller langermet genser èn gang, kjøre på venstre side av veien som en naturlig ting og gjette hva de andre sjåførene tenker før de kjører på deg og kjøpe sandaler til 20,-. Men vi har også fått oppleve at det kan være vanskelig å flytte på en tenåring - venner er kjempeviktig i den alderen og det er nok også vanskeligere å få nye. Når man er yngre er det enklere siden de leker sammen og finner hverandre på lekeplassen og i bassenget. I tenårene er det andre ting som gjelder. Åro har fått venninner på skolen, og de er bare vestlige. De asiatiske jentene holder seg for seg selv og gjør ingenting annet enn å gå på skolen og lese lekser etter det jeg hører. Så blir det mange A-er på dem også - veldig ambisiøse. De vestlige (kaller man forresten de australske for vestlige?) jentene holder sammen - og de asiatiske guttene henger rundt dem. Det er ikke så mye å gjøre etter skoletid eller i helgene for dem, så de henger rundt utenfor kjøpesenteret og treffer ungdom fra de andre skolene. Eller de er i Batu Ferringhi (turist-strand-restaurant-stripa) og sitter på café eller strandbar. Vi er visst strengere enn de andre foreldrene for jeg henter alltid Åro, før 10 på hverdager og litt senere i helgene, og det er ingen av de andre som skal hjem like tidlig. Men hun godtar det.
Skolen er tøff, som jeg har skrevet om tidligere, og det tar tid å venne seg til. Åro fikk et snitt på C på karakterkortet sitt nå før ferien og det tilsvarer omtrent 4 - noe som jeg syns er er kjempebra etter den tøffe brutale starten i januar - og på et trinn høyere enn hun ideelt sett skulle ha vært i. Men lærerne her mener at alt under A er dårlig og at ingen kan være fornøyd med C så det er ikke mye skryt eller oppmuntring å få.

Så hva er det som gjør det spesielt å bo i Penang - bortsett fra det helt opplagte at jeg ikke jobber?
- Sikkerheten. Alle condoene (condominium er ordet for blokkomplekser) har stenge sikkerhetsrutiner. Sikkerhetsvakter ved bommen, gjester må signere seg inn og ut, beboere må ha portåpner og klistremerker på bilene. Det samme gjelder boligområder med rekkehus, da er det sikkerhetsvakter og bommer ved inngangen til området og høye gjerder gjerne med piggtråd på toppen. Alle eneboliger har høye gjerder og elektriske porter. Ser tydeligere nå hvorfor utlendinger syns det er enkelt å gjøre innbrudd i Norge, der er jo de fleste hus uten gjerder og porter.
- Været. Det er varmt, varmere enn jeg trodde, hele tiden. 36 - 40 grader er vanlig og luftfuktigheten er skyhøy, sikkert rundt 90%. Alle kjenner den følelsen av å komme ut av dusjen etter en svett trening og man er like klam og varm etter dusjen og det er vanskelig å ta på seg klær - sånn er det i grunn hele tiden. Men man venner seg til det, ihvertfall delvis.
- Folk er mindre ute enn hjemme. De lokale er helst ikke ute på dagtid, de er ute og går treningsturer eller gjør Tai Chi før solen kommer opp og/eller etter den går ned og resten av dagen unngår de solen og varmen. Ved bassengene ser man bare vestlige på dagtid, det er bare vi som er gærne nok til å ville ha sol på kroppen og bli brun, og de lokale kommer og svømmer noen lengder etter solen blir borte. Når jeg har sett på leiligheter og hus skryter agentene av at - ja her er det aldri sol og denne terrassen er skyggefull og fin og dette bassenget ligger alltid i skyggen. Som viser seg å være det helt motsatte av hva jeg ønsker å høre. For vi vil fortsatt sitte i solen på terrassen om ettermiddagen og ha muligheten til å sole oss ved bassenget - det innprentede norske ved oss blir ikke borte i en håndvending - frisk luft og sol må vi ha.
- Forurensning. Frisk luft er ikke noe selvfølge. Foruresninger er høy - Asia har kommer kort når det gjelder de fleste måter å forhindre forurensning på. Det er ikke kildesortering, kloakken går rett ut i havet, store mengder mopeder som forurenser mye, havneanlegg og fabrikker som jeg bare kan gjette meg til hva slipper ut i Malaccastredet utenfor her. Vannet er grumsete og forurenset og vi blir anbefalt ikke å bade i sjøen. Pga forurensingen trives de store og livsfarlige manetene godt. Og slik er det visst i store deler av Asia. Vi så det samme vannet i både Vietnam og Thailand - du må ut på småøyer for å se klart vann. Noe av grunnen er nok også sanbunn som virvles opp - men ikke bare. Perhentian og Tioman på østkysten av Malaysia er visst flotte med klart vann. Det er her på vestkysten det er mest bosetning og mest industri.
- Bilkjøringen. Penang er full av ekstremt dårlige sjåfører, bortsett fra meg da:-). Ja, det føles som jeg er den eneste som følger regler og kjørebaner og oppmerking - alle andre overser det glatt. Jeg har dog blitt preget, man må på en måte bare følge hva de andre gjør ellers går det galt. Og jeg har vent meg til å se i speil og vinduer hele tiden for å være forberedt på hva som kommer eller skjer. Kjøreopplæringen her består av 4 timer inne på et avlukket område og så lippes de løs, så de kan virkelig ikke kjøre. Lappen her er ikke gyldig i noe annet land. De ser ikke i speilene, de kjører rett fram korteste vei uansett hva veioppmerkingen viser eller om veien svinger, er det noe i veien legger de seg bare ut og forventer at andre flytter seg, trafikklys er bare "guidelines" og mopeder kjører mot kjøreretningen hvis det sparer dem for noen meter. I tillegg kjører de sakte og helt uforutsigbart. Sakte kommer antagelig av at de er usikre sjåfører, at de har all verdens god tid og at mange biler er små og med bitteliten motor. Vår bil har ganske kraftig motor så jeg kjører fra de fleste ut av lyskryssene, og har en slags barnslig glede av det.
- Maten. Penang er rett og slett en mathimmel! Siden befolkningen hovedsakling består av kinesere, malyer og indere er det et bredt utvalg mat og restauranter fra disse tre landene og kulturene i tillegg til mat påvirket av de fleste andre verdensdeler. Man finner så mange restauranter eller spisesteder med så mye god mat at det aldri bør være nødvendig å spise samme sted to ganger. Man finner alt fra små lokale hull-veggen-steder med plastbord og plastkrakker med kjempegod mat som koster maks 10,- til ekslusive nydelige steder med upåklagelig service, lekker innredning og nydelig mat - og alt i mellom. Vi har spist middag ganske mange ganger på vår lokale Thai-restaurant - Fred`s Thai. Fred er lutrygget, har langt tynt hår som er samlet i en pistrete hestehale og sier ikke hei før man har vært der mange ganger og spist. Men maten, særlig Green Thai Curry, er nydelig og veldig billig - men stedet ser jo ikke ut. Det er enkelt å gå ut å spise middag, det er billig, mange steder å velge mellom og alle gjør det. Det koster ofte like mye for en Brokkoli ipå supermarkedet som en hel middag ute - for ikke å snakke om hvor varmt det er å lage mat på kjøkkenet! Eneste rom uten aircon. Det er lett å bli matvrak her og det er ingen norsk mat jeg savner:-). Har nesten sluttet helt å spise brød siden det som er her er den engelske hvite bløte ferdigoppskjærte toast-varianten som er fryktelig kjedelig og ikke metter. Har prøvd å bake selv utallige ganger, men det er noe rart med melet og gjæret her - smaken blir alltid veldig merkelig. Frisk frukt med yoghurt naturell og nøtter har blitt yndlingsfrokosten.

Om få timer reiser vi til Norge for 5 ukers sommerferie - det blir veldig hyggelig å treffe alle igjen, men renger med vi får kuldesjokk. Her er det omtrent 40 grader og jeg ser det er meldt ca 14 hjemme! Må nok en tur i lagerboden vår for å finne fram gensere, tøfler og fleece:-).
Ser også ut til at det vil blir vanskeligere og ta lenger tid å komme seg fra Gardermoen til Vestfold uten bil nå i disse stengte-toglinjer-tider enn det er å komme seg fra Asia til Europa. Det skal blir interessant å se hvor lang vi bruker på de 15-16 milene gjennom Oslo og ned til Nøtterøy. Først flytog til Lillestrøm, deretter buss til Oslo S, deretter gå over til bussterminalen og ta timekspressen derfra - eller ta flybussen til Drammen, buss til Holmestrand og tog derfra til Tønsberg. Skikkelig tåmodighetsprøve etter 18 timers flyreise!