søndag 20. februar 2011

Julaften i februar

Ja, det føltes litt som julaften i går da alle sakene vi sendte fra Asker 20. desember endelig kom fram. Da hadde de vært på en lang reise, først i en stor container på trailer til Hamburg, så på et containerskip til Kuala Lumpur hvor det ble sjekket, tollklarert og pakket om til en mindre container som så ble kjørt med bil hit til Penang. Lørdag morgen var vi klare til en skikkelig jobbeøkt, men transportfirmaet kom med 5 mann som bar inn alle 78 eskene + 2 sykler, pakket ut, satt inn i skap og tok med seg all tomembalasjen igjen. 2 timer tok det alt sammen. Vi bare stod der, Roar krysset av på et skjema for hver numrerte eske som kom inn i huset og jeg pekte hvilket rom de skulle inn i. Da alle eskene var inne hadde jeg lyst til å åpne opp, det er jo nesten som julaften eller som på jobb i butikk når det kommer spennende varer inn, men nei - det var ikke min jobb. No ma`am we do this. Jeg hadde dog en liten opprydningsjob på kjøkkenet i etterkant, selv om jeg på forhånd hadde bestmt hvor alt skulle stå ble det ikke helt som forventet. Vi hadde litt for mange kopper og glass forhold til plass i første omgang, men etter litt omstokking og omprioritering fikk jeg det til. Etter nesten 2 måneder med 2 kaffekopper, 4 kniver og gafler og 3 tallerkner virker det helt meningsløst å ha så mange forkjellige kopper å ha te eller kaffe i, jeg må jo gjøre valg hver gang jeg skal drikke noe. Blå kopp eller hvit kopp? Stor eller liten? Jeg kommer sikkert til å finne fine kinesiske kopper her nede også som jeg bare må kjøpe, men det kan vel nærmest regnes som souvenirer? På en annen side hadde vi ikke så mye valg når det gjaldt hvor mye vi skulle ha med oss av kjøkken utstyr, vi hadde begrenset plass i den lille boden vi leier i Tønsberg, og det var jo ikke vi som verken måtte pakket ned eller opp det som skulle med. Det vi skulle sette i boden derimot måtte vi pakke og bære og stue selv. Så det enkleste var å ta med så mye som mulig, selv om noe nå føles veldig overflødig. Som f.eks. plastlokket vi hjemme bruker til å ha oppå brunosten eller ostehøvlene (dårlig med ost her) eller den munkepannen jeg ikke husket at jeg hadde engang. Det mest unødvendige jeg sendte med ser ut til å være jakker; dressjakke, treningsjakke, fjelljakke, vindjakke og regnjakke - tror ikke jeg innså hvor varmt det er her, eller hvor varmt 33 grader med veldig høy luftfuktighet virkelig er. Kan garantere at jeg aldri kommer til å bruke de jakkene - hvis ikke vi finner ut at vi skal på toppen av det over 4.000 meter høye fjellet på den Malaysiske delen av Borneo. Da trenger vi imidlertid klatrekurs først, så det er vel urealistisk.
Kaffekvern og presskanne var noe av det mer hyggelig å få bruke igjen og etter at jeg etter litt leting i går fant både vanlig kaffe og hele bønner i en butikk ble det en meget god frokostkaffe i dag:-). Det var rett og slett helt himmelsk! Velge kopp måtte jeg plutselig gjøre også.
Roar insisterte på å ta med alle vinylplatene, LP-platene, hjemmenfra. 1500 i tallet og pakket i 14 esker står de nå som en liten skillevegg midt inne på det ene gjesterommet. Mulig det rommet herved endrer status fra gjesterom/syrom til musikkrom/gutterom med plater, stereoanlegg, PC, TV og en godstol. Da vet vi hvor vi har han:-).
Åro ble mest glad for å få gitaren sin tilbake, hun har spilt omtrent i ett siden vi fikk den og har blitt sår på fingertuppene. Det tar noen dager før de blir like herdet igjen som de var tidligere.
Jeg ble glad for så mye, både tidligere nevnte presskanne, symaskinen min, kokebøkene, klærne, skoene men ikke minst følelsen av å ha fått et hjem ut av noe som har føltes litt som en ferieleilighet. Merker at det er viktig med disse tingene, noen av dem ihvertfall, for å få hverdagene til å føles mer meningsfulle. Bøkene, musikken, filmene, male- og tegnesakene og strikke- og sysakene er kanskje viktigere for meg enn jeg trodde siden jeg ikke har like mye å fylle hverdagene med her som hjemme. Det er nå det begynner, det nå jeg skal finne ut hva jeg virkelig skal fylle dagene med i tillegg til den daglige treningen og de to gode hiking-turene med damene i uka.
Men det aller beste som kom denne helgen var Marte, selv om hun kom med fly og ikke med container. Hun har vinterferie denne uken og tok turen helt fra hybelen i Trondheim og hit for å besøke oss. Ikke alle som bare skal hjem til foreldrene sine i ferien og ender opp i varme Malaysia. Det var utrolig deilig å se henne igjen, jeg har mer tid her nede til å savne henne enn jeg hadde hjemme med jobb og alle de vanlige hverdagsgjøremålene. I går var vi ved bassenget her vi bor, hun vil gjerne få litt farge mens hun er her, og så var vi på en liten shoppingrunde. I dag har vi vært på tur i jungelen og skal ut å spise middag. Resten av uken skal vi se så mye som mulig, bl.a det store flotte hindutempelet Kek Lok Si, Chinatown, little India, sentrum i Georgetown, night marked i Batu Ferringhi og stranden. Marte er en racer i matte så hun skal nok hjelpe Åro litt med leksene også tenker jeg, det er nemlig ikke ferie her nede denne uken så det er skole som vanlig.

En veldig veldig bra helg :-)


Her kommer eskene på tralle etter tralle, syklene våre i bakgrunnen.


Kjøkkenet fylles opp av esker.


Slik så kjøkkenbenken ut etter at flyttegutta mente skapene var fulle.


Og slik så kjøkkenbenken etter at jeg hadde holdt på litt:-)


Åro ble mest glad for gitaren sin.


Hun ble litt glad for hylle, TV, musikkanlegg og bøker også.


Hyggelig med puter og stearinlys:-)


Stearinlys må til selv om det er varmt. Det er jo uansett mørkt om kvelden.


Noen koselige bilder tok vi med.

Bokhylla begynner å fylles opp. Jeg leser en bok eller to i uka så det blir nok flere.


fredag 11. februar 2011

Dyr i nabolaget.

Hva gjør man når man finner dyreavføring på stuegulvet, bak gardinene? Det er små avlange sorte klumper, og nei det er ikke de små sorte gummiklumpene som Roar har med seg under fotballskoene fra trening på kunstgress, disse ligger liksom gjemt inni en krok. Det er ganske ekkelt for jeg kan ikke se noe dyr og ikke høre noe dyr - og hvor er det da? Oppe under bordet her jeg sitter? - ja jeg måtte sjekke nå - oppi potteplantene eller under sofaen? Og ikke minst hva er det? Det eneste dyret jeg har sett her inne her en liten gekko, men den er jo lett å se der den løper avgårde bortover vegger eller tak, og den fikk vi ut igjen. Eller gjorde vi det? Ok, jeg støvsuger nå og ser om det kommer tilbake igjen i morgen.
Da vi så etter sted å bo ville jeg gjerne ha svømmebasseng, og da ble det leilighet i et condominium og ikke hus eller rekkehus. Nå er de få husene som er her såpass dyre å leie at det hadde nok ikke blitt det uansett, men rekkehus hadde vært mulig rent prismessig. Men etter å ha snakket med en del damer som bor i hus er jeg veldig glad det ble leilighet. Ulempen med å bo på bakkeplan her at det er helt uungåelig å få dyr inn i hagen eller i huset. Det er snakk om alt fra relativt uskyldige smådyr som maur til store rotter, kakkerlakker, slanger, lizards, ekorn og ikke minst aper. Apene kommer inn så fort det er et vindu åpent og de roter forferdelig i sin jakt på mat - river ut av skap og kaster ting rundt. Høres ganske festlig ut, men det er nok ikke det. Ekorn gjør litt av det samme, leter etter mat og spiser hull på poser og annet. Det er ganske vanlig og ha vaskerom ved siden av kjøkkenet og vaskerommet er nesten alltid åpent ut, altså uten vinduer og dersom man glemmer å lukke vinduene mellom kjøkkenet og vaskerommet er apene der rimelig kjapt. Aper ser vi overalt, vi ser dem når vi går tur, vi ser dem hoppe over veien når vi kjører bil og vi ser dem på stranden. De er så vanlige her at det snart ikke en gang for meg er eksotisk mer, det blir som å se et ekorn. Vi som ellers bare  får sett dem i dyrehager og på fjellet i Gibraltar.
En dag vi kjørte hjemmenfra og innover mot byen så vi tre - fire kuer som gikk i veikanten. Og dette er snakk om en 4-feltsvei, ikke en landevei. Tynne skrantne beige kuer, slike man ser i India og som der er hellige. De så ut som de trodde de var hellige her også.
Det er ikke mange dager siden jeg hørt om en som hadde en slange inne i huset, og det må være skrekken. Uansett om den er giftig eller ikke, jeg vet ihvertfall ikke hvilken type som er det og ikke. Sist jeg gikk ned til den lille lokale butikken kvakk jeg til da jeg passerte over bekken som renner her og trodde jeg så en krokodille! Det var det ikke, vet ikke om det finnes i Malaysia eller på Penang, men derimot en diger Lizard som svømte i vannet. Skikkelig stor var den og ikke så den spesielt vennlig ut heller. Bekken den svømte i renner ut på stranden, og skrekk og gru med tanken på få en slik labbende opp på badehåndkle:-). Slanger syns jeg er det verste, og jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det, før jeg hørte om den som var inne i det huset. I etterkant av det var jeg så dum at jeg søkte på nettet etter snakes+penang og det skulle jeg jo ikke har gjort. Mange vakre bilder av fargerike slanger, men jeg hadde nok hatt det best lykkelig uvitende. Jeg vil helst ikke vite hvor mange giftlige slanger det er her, og at de finnes der vi går tur i jungelen. Må begynne å se opp i trærne også nå, istedetfor bare å se hvor jeg tråkker.


Lizard


Bilde jeg fant på nettet - tatt av en som hadde vært på tur i Penang Hill, der vi går hver mandag morgen!


onsdag 9. februar 2011

Shoppingsperre.

Ja, hvem skulle nå trodd det. At jeg skulle få shoppingsperre, her hvor jeg har all verdens tid til å shoppe og hvor det meste koster en brøkdel av hjemme. Jeg som aldri gikk med samme antrekk to dager på rad eller i samme uke på jobben, har nå i 6 uker brukt de samme få klærne jeg hadde med i en koffert da vi kom hit. Jeg som hadde boden full av støvler og sko og likevel alltid syns det var en type eller farge som manglet har her gått med de samme sandalene hver dag. Det er riktignok ikke så mye man trenger her med samme temperatur hele året, ikke trenger vi jakker eller gensere, ikke trenger vi kåper, skiklær, ikke ullklær, ikke alle de forskjellige støvlene som helst skal tåle både kulde, vann og snø -  eller som bare er pene å se på og som man ikke kan løpe til toget med. Klesbudsjettet i et tropeklima kan holdes på et rimelig lavt nivå. Bortsett fra at det er gøy å ha fine klær å ha på seg - uansett om det bare er bussjåføren som ser det. Men shoppingsperren kom etter å ha prøvd og finne klær som supplement til det magre koffertinnholdet og jeg endte opp med å måtte kjøpe klær i størrelse XXL og sandaler i størrelse 43! Nå må det presiseres at jeg ikke har lagt på meg etter jeg kom hit, trener og svetter, og selv om det etterhvert må innrømmes noe alderstillegg rundt livet er jeg fortsatt vanligvis 38/40-størrelse. Ikke XXL! Men størrelse M her er antagelig malay-M og ikke nordmann-M, dvs at jeg med mine 172 cm egentlig er helt enorm - altfor høy etter vanlig standard. Og det samme gjelder antagelig sko - er jo helt grusomt å ha sko i størrelse 43 for en dame, 3 størrelser over det jeg bruker. Så derfor blir det ikke noe shopping, det er for deprimerende selv om jeg klipper bort lappen hvor størrelsen står.
Jeg gleder meg til flyttelasset vårt fra Norge kommer, i løpet av 10 dager nå, med symaskinen min. Da skal det sys klær - uten størrelse-lapp inni:-).

mandag 7. februar 2011

Er´e så nøye´a?

Det er ikke så nøye her i Malaysia, det er ikke så nøye om man følger trafikkreglene, det er ikke så nøye om man kaster søpla rett på gata, om huset man bor i blir malt eller om man bor i et hus man holder på å bygge. Det er ikke så nøye om man stopper for fotgjengere, eller om mopeder kjører forbi på utsiden eller innsiden av bilene og heller ikke om man putter barna i bagasjerommet på bilen eller på et lasteplan. Det er heller ikke så nøye om man sitter 4 stykker, en hel familie, på en moped som kjører mot kjøreretningen eller på rødt lys. Ikke så nøye om man bytter filer uten å blinke uten å se seg for - de andre flytter seg nok - eller om man setter på lys når det blir mørkt. Det er ikke så nøye med kjøreopplæring  - den består av 6 timer teori hvorav 3 av dem er om motor, batteri, besnsintank osv. og 6 timer kjøreopplæring med bittesmå biler inne på et lukket område med lekeveier. Rart det stort sett går bra og rart jeg tør kjøre her:-).

Bak her vi bor holder det på å bygges et par nye blokker - eller condominium som det kalles - og her er det ikke så nøye med sikkerheten eller hva det uferdige bygget brukes til. De nederste etasjene av råbygget brukes faktisk som arbeiderboliger - istedetfor brakker slik vi er vant til å se rundt byggeplasser. Det har satt opp noen vegger her og der av finerplater og enkelte steder ser jeg set står senger rett inni de åpne etasjene. Og det er ikke bare arbeidende menn som bor her, nei det er hele familier. Barna leker og spiller fotball inne i de åpne etasjene, uten vegger og rekkverk ut og ned. Jeg har heldigvis ikke sette dem høyere opp enn 5. etasje men det er jo ille nok. Hver dag kl. 19.00, de jobber til 18.00, kommer det et par biler utenfor som selger mat til de som bor der. Og jeg tror jammen det er derfra jeg hører hanegal om morgenen også.

Det bygges veldig mange nye flotte bygg i området, med store flotte leiligheter men det er ikke så nøye om det er noen som flytter inn i dem. I vår blokk er kun 20% av leilighetene fylt opp, og ikke langt unna er det 3 nybygde condominiums som står helt tomme. Leilighetene er ikke engang ferdigstilt innvendig, bare utvendig. Og likevel bygges det mer. Og det som er det verste er at bygninger ikke holdes vedlike, det er overhode ingen kultur for å ivareta og vedlikeholde eiendommene sine. Alt forfaller - og så bygger man nytt og fint istedet. Roar var å så på leiligheter som var kun 5 år gamle men som så helt forferdelige ut - det blir ikke malt eller passet på. Veldig trist å se vakre gamle og nyere bygninger og hus som bare forfaller, det skjærer i hjertet. Ja, vi har det i Norge og alle andre steder i verden også, men her er det mer gjennomgående og vanligere at det forfaller på et tidligere tidspunkt.

Det er ikke så nøye med opphavsrett og avtaler, DVD-butikkene i sentrum selger DVD`er til rundt 16 kroner og de går på bakrommet og brenner den til deg mens du venter. Butikkene stiller bare ut kopier av coverne.

Men det har sin sjarm da:-).



Veggene skriker etter litt hvitmaling.



Her bygges et nytt condominium, og her bor det folk.

Arbeiderboliger for familier....

Her kommer bilen som selger mat.

DVD-butikk med bare covere utstilt, DVD`ene brennes på bakrommet.


lørdag 5. februar 2011

Monkey Beach

Bilder fra en deilig lørdagstur til Monkey Beach med familien Bradnam:


Frivillig runde oppe mellom trærne på vei til stranden.








Gode venninner Hannah og Åro


Fam Stenhaug og fam Bradnam; Jerry, Jo, Hannah og tvillingene Grace og Lydia, 9 år



Gåtur til stranden, båttur tilbake igjen.








Hijab og hotpants.

Jeg var spent før vi flyttet hit hvordan det skulle bli å leve i et muslimsk land. Det går veldig fint, vi merker lite til det og tenker ikke over det til daglig. Penang som vi bor i er den mest liberale staten i Malaysia og den som er mest vestlig siden den var under britisk herredømme fram til 1957. Det er også her det er mest kinesere og indere, britene tok med seg arbeidere hit fra India, som gjør at det muslimske inntrykket blir litt dempet. Det mest åpenbare tegnet på at vi lever tett på Islam er moskeen vi har rett nedenfor oss og bønneropene vi hører fra minareten 6 ganger daglig. Fredag mellom 14 og 15 må vi kjøre en annen vei enn vi pleier siden det er da alle skal i moskeen - det er den viktigste bønnetiden i uka. Da er det parkeringskaos og det strømmer til med folk kledd i tradisjonelle klær. Det andre synlige tegnet er påkledning, eller hijab egentlig. Fredag i bønnetiden er eneste gang i uka vi ser menn kledd i sine tradisjonelle klær med bønnelue på hodet - ellers i uka har de fleste vestlige klær på seg. Damene derimot bruker mer tradisjonelle klær hele tiden, i det minste en hijab. Slik jeg ser det er kvinnepåkledningen delt i tre blant de muslimske malayene: helt vestlige klær uten hijab, vestlige klær med hijab eller tradisjonelle klær, dvs heldekkende fotsid drakt, med hijab. Jeg har aldri sett noen med burka som i Afganistan, men det er noen ytterst få som bruker sort heldekkende drakt med sort niqab eller hijab og de kommer gjerne fra fastlandet. Hijab er den som bare dekker håret, niqab dekker også ansiktet med bare øynene synlig. Det er ikke veldig vanlig her i denne staten. Hijabene de bruker i Malaysia er forskjellig fra de som brukes i afrikanske land og ellers i Asia. De er som regel laget i ensfarget jersey med et stykke i stivere kvalitet påsydd i front som lager en slags brem mot ansiktet. Den er i ett stykke, evt med en glidelås eller knapp under haken, ikke som et stort  tøystykke som surres møysommelig rundt hodet som de gjør andre steder. Her ute på øya Penang, staten Penang består av både øya og et like stort område på fastlandet, er det liten bruk av hijab og dersom det brukes er det i kombinasjon med jeans eller shorts - kanskje ikke akkurat hotpants. Jeg har litt problemer med å skjønne at de må dekke til håret for ikke å friste menn når de kan vise fram rompa i trange jeans:-).

Roar og jeg kjørte en tur til fastlandet på torsdag for å se oss litt rundt. Vi kjørte nordover, gjennom Butterworth som er Penangs by på fastlandet og videre inn i neste stat Kedah og det var en helt påfallende forskjell. Det var mye mennesker ute siden det var en fridag og alle, absolutt alle, hadde på seg hijab. Det var som å komme til en annen verden en times kjøretur unna, virkelig interessant. Dette var ikke et turistområde, husene var små enetasjes tradisjonelle malaysiske trehus, mye dyrket mark og mye fisking. Hadde vi kjørt enda lenger nord ville forskjellen blitt ennå mer påtagelig, de statene som ligger lengst nord i Malaysia mot grensen til Thailand er de mer ekstreme muslimske og UD fraråder nordmenn å reise dit pga terrorfare. Det er ikke langt å kjøre til Thailand for oss men pga de statene man må gjennom på veien må vi fly hvis (når!) vi skal dit. Det norske flagget sammen med de andre skandinaviske er faktisk forbudt i flere av disse statene fordi de inneholdet et kors!

Vi hørte om islamic banking da Roar var i banken og søkte om kredittkort - det opplever man bare i en muslimsk land. Han har konto i HSBC som er en Hong Kong-basert bank og trodde den var internasjonal nok. Kredittkort fra denne banken kan ikke brukes steder der man selger alkohol, som restauranter o.lign.

Den største forskjellen på å bo i Norge og i Malaysia er kjønnsrollemønstrene - menns holdning til damer - og om det er kultur eller religion eller begge deler vet jeg ikke helt. Malaysia er liberalt og moderne i forhold til mange andre muslimske land, bla er det en stor andel kvinner som er i arbeid her og det gjør at landets økonomi er relativt bra. Malaysia hadde i 2006 et BNP pr innbygger på 68.000 NOK mot Norge på 276.000 NOK og f.eks Afganistan med 5.000 NOK og Indonesia med 24.000 NOK. Det finnes en kvinnelig taxisjåfør på øya her, Suzie fra India, og hun blir konstant motarbeidet av de mannlige sjåførene. De overser henne i køene, tar kunder fra henne, nekter henne innpass på kaia der cruicebåtene kommer inn osv osv. Hun er en tøff dame som ikke gir seg: "you pay less with me, I am cheap, I fight, I beat them in the end". Se for dere festlig stor ferm indisk dame med knallrød leppestift som skravler i ett sett med høy stemme og utpreget indisk aksent gestikulerende mens hun kjører - da har dere Suzie. Vi har fått mobilnummeret hennes og bruker henne så mye som mulig. Men hun er definitvt offer for kjønnrollemønstrene her.

Vi har tenkt litt på om urolighetene i Tunisia og Egypt vil spre seg østover til flere muslimske land, men tror egentlig ikke risikoen er så stor for at det blir et opprør i Malaysia uten at jeg har kunnskap nok til å vite det. Malaysia utgir seg for å være et demokratisk land styrt av en konge som har mer reell makt enn i Norge og en statsminister som har mindre makt. Demokratiet strekker seg imidlertid ikke lenger enn til de 9 sultanene som leder hver sin stat og som er konge for hele landet på rundgang. De har et slags valg seg i mellom, men etter det jeg har skjønt blir de uansett konge etter tur.



Malaysisk hijab


torsdag 3. februar 2011

1. dag i Harens år.

Den første dagen i den 1. Måne-måneden.
Kinesisk nyttår er stort, ikke bare fordi kineserne er mange, men fordi andre nasjonaliteter i et land som Malaysia hvor det bor mange kinesere adopterer den samme skikken. Og forsåvidt hele landet, siden dagen i dag og i morgen er offentlige helligdager. Pyntingen startet for mange uker siden men har de siste dagene eskalert. Hus blir pyntet med rød gardiner rundt dører og vinduer på utsiden av huset, rød lykter blir hengt opp, rød matter legges ut og siden vi går inn i Harens år blir det også pyntet med enten kosedyr-harer eller selvklebende harefigurer. Disney-aktige harer med store øyne og lange ører. De pynter vel omtrent slik vi pynter til jul hjemme - like kitchy, bare med noen andre virkemidler:-). Harer med store øyne eller reinsdyr med store øyne - samma det.
Det som gjør kinesisk nyttår litt spesielt er for det først at kineserne er mange og for det andre at det utrolig mye overtro knyttet til kinesere og til nyttår spesielt. I følge avisene er det i løpet av dagene før nyttår 2,6 milliarder kinesere som forflytter seg fra der de bor og til hjemstedet sitt! Da blir det fort litt kaos både på tog, fly, buss og på veiene. Her i Penang var det umulig å få leid bil denne uken, alt er bortleid til kinesere som skal hjem, og allerede søndag begynte den store utfarten - mange tar fri hele uka. Tradisjonen er slik at til nyttår skal alle tilbake til sitt fødested, dersom de fortsatt har familie der, og de strekker seg langt for å få det til. Når det gjelder tradisjoner og overtro er de jeg har hørt om følgende:
Kinesisk nyttår varer i 15 dager, og i løpet av den perioden må man ikke koste eller feie gulvet de rman bor - da feies lykke og hell ut av døra.
Rundt nyttår har man spesielt hell og det må utnyttes til å gamble. Det ulovlig å gamble i Malaysia, men de finner sine måter å få det til på. Mange gambler kun denne ene gange i året - de er sikre på å vinne. Det går jevnlig store gamble-båter ut fra havnen her i Georgetown om kvelden og inn igjen på morgenen - vi ser dem fra vinduene våre der de lyser opp i mørket. De begynner å gamble når de kommer ut i internasjonalt farvann.
Man gir hverandre Angpow - små gaveposer med penger i. Familiene gjør klar mange angpows i tilfelle det kommer noen innom i løpet av nyttår, da har man noe å gi. Det er vanlig å gi angpows til ugifte personer, både til venner, familie, dørvaktene sine, vaskehjelp osv. Kollegaer gir man bare til dersom de kommer hjem til deg. I posene, som må være rød, er det vanlig å legge en nystrøket 10-ringgit-seddel (20 kroner). Sist jeg var i bokhandelen fikk jeg med noen små rød papirposer som jeg da ikke skjønte hva var - det viste seg å være angpow-poser. Barna i famillien får gjerne større gaver og de må være pakket inn i rødt papir. På arbeidsplasser er det vanlig å gi hverandre poser med mandariner - helst 8 stykker - det er det tallet som bringer mest lykke og hell.
Man sender opp raketter både på nyttårsaften og gjerne senere i 15-dagers-perioden også, både natt og dag. I følge gamle skikker skulle raketter skremme unna onde ånder.
Generelt for kinesisk overtro er at det er uttalen av ord og hva uttalen ligner på som avgjør om det bringer lykke eller ulykke. Dersom er ords uttale ligner på uttalen av ordet for død, bringe det ulykke - som f.eks. tallet fire (Si) som er det samme som død (Si) eller fjorten. På nyttårsdagen spiser man dumplings (jiaozi) fordi uttalen assosieres med ordet for "forandring av året og dagen". Tallet 8 er symetrisk som betyr perfekt balanse og har en uttale (Ba) som ligner på (Fa) som betyr rikdom. Folk betaler for å få bilskilt eller husnummer el.lign med mange 8-tall i.

Gong xi fa cai - godt nyttår. Eller som Heidis kollegaer i Singapore sier: Wish you a happy and prosperous lunar new year!

onsdag 2. februar 2011

Tenåring i fremmed land.

Det er ikke bare lett å flytte til et land som ikke bare er langt avgårde men som også er så forskjellig fra Norge når man er 14 år og i en alder hvor man vanligvis begynner å løsrive seg. I et nytt land blir vi alle mer avhengig av hverandre enn noen gang. Vi er helt avhengig av Roar siden det er han som har arbeidstillatelse og tjener penger, har kjøpt bil og leid leilighet men Åro er også helt avhengig av oss for å få noe av det sosial livet hun hadde hjemme. I Asker hadde hun venninnene noen steinkast unna, de kunne labbe over i Onepiecen sin uten å spørre noen om å bi kjørt. Siden vi bodde nærmest skolen satt de gjerne hjemme hos oss etter skoletid og spiste opp maten vår og så på TV - de kunne stort sett gjøre det de ville når de ville. Og ville de shoppe eller gå på café var det ufarlig å gå inn til Asker og Trekanten å gjøre det. Selv toget til Sandvika var helt greit. Nå i vår nye verden er alt litt mer komplisert, særlig siden elever på en privat internasjonal skole bor veldig spredt. Det er ikke bosted som avgjør hvilken skole man går på. Det vil si at Åro er helt avhengig av at vi kan kjøre og hente henne når hun nå begynner å få tettere og flere venner. Enkelte ganger tar jeg bussen sammen med henne, dersom det går buss dit hun skal, andre ganger må vi vente til Roar kommer hjem fra jobb i syv-tiden før vi kan kjøre noe sted. Det blir mørkt i halv åtte-tiden hver kveld hele året, og etter det er mørkt får ikke hverken Åro eller de andre jentene lov å gå ute alene. Da blir det noen begrensninger. Nå er det riktignok så lange skoledager og de har så mye lekser at det sosiale begrenser seg veldig i ukedagene, så helgene blir viktigere enn noensinne å utnytte. Vi gjør det vi kan for å tilrettelegge for at hun skal få besøke de hun vil eller ha besøk her, men noen begrensninger blir det. Hun er veldig forståelsesfull, men liker nok ikke helt den avhengigheten hun opplever nå. I likhet med hjemme er shoppingsenterne et treffsted hvor de treffer andre litt uformelt og også svømmebassenget som er i alle boligkompleksene her er uformelle samlingssteder. Hun bruker Facebook mye og har nå etterhvert fått kontakt med flere og flere på skolen i tillegg til de to, tre venninnene hun fikk ganske tidlig i skoleåret. Har foreløpig ikke hørt antydning til fester eller hjemme-alene-treff og ungdomscaféer eller -klubber tror jeg ikke finnes. Kanskje vi helt slipper unna den tidlige tenåringsfesteperioden?
Jeg syns Åro tilpasser seg utrolig bra og etter at sjokket ved den første tøffe skoleuken gikk over er det ikke klaging å høre:-).